Det som kan være vanskelig for mange å ta inn over seg er at som regel kjenner barnet den som begår det seksuelle overgrepet. Ofte gjør dette det vanskeligere å se at det faktisk skjer fordi vi selv anser det som helt utenkelig.

Dessverre er min erfaring er at vi sjelden kan stoppe det første overgrepet. Derfor er det desto viktigere at man gir barn verktøy til å avverge en gjentakelse.

Gjennom øvelse og erfaring kan man bli en person barnet stoler på og har tillit til, det gjør at vi kan være sentrale i å avdekke om barnet utsettes eller har blitt utsatt for seksuelle overgrep.

Det første overgrepet kommer ofte som lyn fra klar himmel, og overgriperen går fra vanlig berøring til seksuell berøring. Barnet blir forvirret og forstår ikke helt hva som skjedde.

Vi må lytte til barnet om de forteller noe om et menneske de ikke liker, er klengete eller barnet forteller om en person som sier mye rart eller de synes lukter vondt. Husk at overgriper ofte kan være en person barnet kjenner, og som barnet må forholde seg til regelmessig.

Som en trygg voksen i barnets liv er det helt sentralt at du lytter til barnet og åpner opp for dialog. Det er viktig å utforske det barn sier, og være nysgjerrig, åpen og interessert. Dette gjelder selvsagt i alle deler av barns hverdag. Spør barnet, si; fortell, dette vil jeg høre mer om.

Refleksjonsspørsmål: Overgriper kan være mann eller kvinne, barn, ung eller voksen. Et tilsynelatende vanlig menneske. Barn er ofte glade i den som forgriper seg, men liker ikke det at vedkommende begår seksuelle overgrep. Hvis du mistenker at et barn har blitt utsatt eller utsettes for seksuelle overgrep, hvordan kan du åpne opp for samtale om dette? Tenk gjerne kreativt, kan du bruke musikk, bøker eller tegning?