Hva kan grunnen være til at det å snakke med barn og unge om positiv seksualitet for mange oppleves som så krevende, utfordrende eller unødvendig for mange voksne?

Her er det viktig at du tenker grundig og ærlig igjennom hva du selv lærte om positiv seksualitet og om kroppen din som barn.

Bidro denne kunnskapen du fikk av trygge voksne eller gode bøker til at du har et trygt og godt forhold til din egen kropp og seksualitet i dag?

Hvis ikke: Tenk over hva du selv lærte om kropp og positiv seksualitet.  Hva skulle du ønske at du hadde lært og hvem skulle du ønske hadde snakket med deg om positiv seksualitet da du var barn.

Om du er fornøyd med det du lærte og lett gir det videre til andre barn, hva tror du grunnen er til at det kjennes så naturlig og enkelt for deg og snakke om seksualitet med barn?

Refleksjonsspørsmål: Hva var det du selv lærte om kropp og seksualitet da du var yngre? Er det ting du skulle ønske du hadde lært, men som du først lærte og forsto senere i livet?