Verdens helseorganisasjon (WHO) publiserte 14. mai rapporten «Health for the world’s adolescents. A second chance in the second decade». Verden består av 1 milliard ungdommer, definert som aldergruppen 10-19 år. Denne gruppen har et bredt behov for helsetjenester, og rapporten beskriver hvordan ungdommer trenger særlig oppmerksomhet og må ses separat fra både barn og voksne.

Rapporten tar for seg ungdommers egne syn på helsebehov. Fire kjerneområder innen helse tas opp i rapporten:

• Tilbud av helsetjenester
• Innsamling og bruk av data som trengs for å påvirke, planlegge og monitorere intervensjoner i helsesektoren
• Utvikle og implementere helsefremmende og beskyttende politikk
• Mobilisere og støtte andre sektorer utenfor helsesektoren

Bidrag og innspill til rapporten kommer fra WHOs eksperter både på landnivå, regionalt og globalt nivå og på tvers av helsesektorer, inkludert alkoholbruk, hiv, skader, mental helse, ernæring, seksuell og reproduktiv helse, bruk av tobakk og til slutt, vold.

Videreføring av forbedringer av barne- og mødrehelse til ungdommer

Totalt ble det rapportert om at 1,2 millioner ungdommer døde i 2012, de fleste av årsaker som kunne vært unngått eller behandlet. Dødelighet hos gutter er høyere enn hos jenter og høyere i alderen 15-19 enn gruppen 10-14 år. Flere av dødsårsakene for jenter og gutter er de samme, men man ser særlig at vold er årsaken til at gutter dør, mens jenter dør på grunn av svangerskapsrelaterte komplikasjoner.

Tiltak for å nå FNs tusenårsmål 5a om å redusere mødredødeligheten med 3 firedeler har hatt en positiv effekt på ungdommers helse. Rapporten viser at dødsfall blant ungdom som følge av komplikasjoner ved svangerskap og fødsel har gått ned siden 2000. Denne reduksjonen er særlig tydelig i regioner med høyest mødredødelighet. Sør-øst Asia, østlige deler av Middelhavet og deler av Afrika har hatt en reduksjon på henholdsvis 57 %, 50 % og 37 %. Til tross for disse forbedringene er mødredødelighet dødsårsak nummer to blant jenter i alderen 15-19 globalt, kun forbigått av selvmord.

Antall dødsfall som følge av hiv går opp

Tall viser at antall dødsfall som følge av hiv stiger blant ungdommer. Denne økningen er særlig gjeldende i den afrikanske regionen, og skjer samtidig som hivrelaterte dødsfall går ned i alle andre befolkningsgrupper. Disse tallene kan reflektere forbedringer i pediatri og hiv, hvor hivsmittede barn overlever inn i ungdomsalderen, eller det kan reflektere begrensinger i kunnskap og beregning av overlevelsestid for hivpositive barn inn i ungdomsalder. Det finnes gode bevis på at tjenester for ungdom er dårlige, og det trengs derfor en forbedret tilgang til og leveranse av tjenester. I tillegg trengs bedre data på overlevelse og dødsfall relatert til hiv i aldersgruppen 5-14 år.

Helsen i ungdomstiden har betydning for hele livet

For å oppnå FNs tusenårsmål 4, 5 og 6 trengs større fokus på ungdomsårene i et livsløp. Videre reduksjon av tenåringsgraviditeter er essensiell for å redusere mødredødeligheten og forbedre barns overlevelsesvilkår, siden jo yngre mødrer, jo større dødsrate blant nyfødte. Dette har vært en av de viktigste oppnåelsene i ungdommers helse de siste tiårene; betydelig nedgang i tenåringsgraviditeter i flere land, som for eksempel Canada, England og USA. Forebygging av hiv og reduksjon av hivrelaterte dødsfall avhenger også av å nå ungdommer.

Ungdommer skiller seg fra andre grupper i befolkningen

Ungdomstiden er en nøkkelfase i menneskelig utvikling. De raske biologiske og psykologiske forandringene som finner sted i ungdomstiden har effekt på alle aspekt ved ungdommers liv. Disse endringene gjør at ungdomstiden er en unik tidsperiode i livet, og en viktig tid hvor fundamentet legges for god helse i voksenlivet.

Noen ungdommer er særlig sårbare for dårlig helse som et resultat av individuelle og miljømessige faktorer, inkludert marginalisering, utnyttelse og å leve uten støtte fra foreldre. Nasjonale helsesystem klarer kanskje ikke å fange opp disse ungdommene, og prioriterte tiltak, inkludert tjenester, når kanskje ikke de som trenger det mest. De kan overses, til tross for at de trenger tilbudet mest av alle.

Flere sektorer må inkluderes

Helsesektoren må styrke samarbeidet med andre sektorer og aktører. Å forebygge dødsfall som forårsakes av svangerskapsrelaterte komplikasjoner eller menneskelig vold, handler ikke bare om å forbedre ungdommers kunnskap og ferdigheter. Det er flere faktorer som bidrar til disse dødsfallene, som for eksempel de negative holdninger og skadelige handlinger utført av foreldre eller jevnaldrende, mangel på skoler og helsetjenester av god kvalitet, fravær av positive samfunnsverdier, og sosiale forhold som for eksempel normative holdninger og forventninger til kjønn, fattigdom og sex ved bruk av tvang, for å nevnte noe.

Universell helsetilgang for ungdommer

Ungdommer er en av de gruppene det eksisterende helsesystemet i minst grad når. Når land nå jobber for universell helsetilgang i post-2015 prosessen, må også ungdommer inkluderes. Selv om tilbud om helsetjenester i seg selv ikke kan forebygge mange av de største dødsårsaker og sykdommer hos ungdom, spiller helsetjenester en nøkkelrolle når det gjelder å svare på og behandle helseproblemer som oppstår i ungdomstiden. Forebygging av tenåringsgraviditeter og hiv, samt behandling og stell, er viktige startpunkt for å forbedre helsetilbudet til ungdommer. Nå må helsetjenester også bevege seg forbi disse områdene og adressere det fulle behovet ungdommer har når det gjelder helse.

Politikk spiller en stor rolle når det gjelder å beskytte ungdommers helse

Flere land har forpliktet seg til internasjonale konvensjoner som anerkjenner ungdommers rettigheter til høyest mulig oppnåelig helse, og komiteen for barns rettigheter har nå en kommentar som fokuserer på ungdommer og helse. Disse gir føringer og støtte for myndigheter og partnere innen helsesektoren til å utvikle nasjonale lover som ungdommer har nytte av og som er basert på prinsipper om menneskerettigheter og offentlig helsevesen.

Noen lover må utarbeides særlig med tanke på ungdommer, som for eksempel lover som sikrer ungdommers rett til informasjon og tjenester og tar for seg tema som konfidensialitet og informert samtykke.

Ungdommer må involveres i beslutningsprosesser og gjennomføring av tiltak

For å sikre at program og politikk møter ungdommers behov, må ungdom bli hørt, bidra i planlegging, implementering, monitorering og evaluering av tjenestene. Ungdom er endringsaktører, ikke bare mottakere av program. En menneskerettighetsbasert tilnærming til ungdommers helse er viktig av flere grunner: gjøre klart myndigheters forpliktelser, opprettholde fokus på likhet, støtte tiltak og politikk som trengs men som er kulturelt sensitive og kontroversielle, som for eksempel seksualundervisning og informert samtykke. I tillegg er det viktig at ungdom blir hørt og engasjert, og det nå.