Skrevet av: Anette Remme 17.10.2014

Tidligere denne uka skrev jeg ­om opplevelsen å komme til FNs generalforsamling for å være observatør. Siden sist er jeg blant annet blitt oppdatert på forhandlinger på en resolusjon om vold mot kvinner.

Forhandlinger på global normendring og framgang

Generalforsamling er FN sitt årsmøte og høyeste beslutningsorgan. Her samles alle medlemsland, det vil si de aller fleste land i verden for å rapportere på hvor langt de er kommet med å følge opp forpliktelser som allerede er inngått. Generalforsamlingen kan gi mandater til FN organisasjonene og innspill til pågående prosesser, for eksempel arbeidet med å utforme nye utviklingsmål for 2015-2030. Man har altså resolusjoner man jobber seg fram til felles formuleringer om hva vi forventer fremgang på i FN-systemet og i alle medlemsland. Medlemslandene kan på denne måten samarbeide om å endre normer og få bukt med onder som vold og diskriminering.

Henger du fortsatt med? Dette er litt teknisk, men før jeg tar for meg forslaget til en resolusjon om vold mot kvinner, vil jeg gjerne sette formålet med resolusjoner inn i kontekst. 69 år med FN-møter ligger til grunn (siden stiftelsen i 1945) og resolusjonene starter gjerne mer referanser til de relevante konferanser, resolusjoner, konvensjoner og handlingsplaner som man tidligere har blitt enige om. Dermed viser man til såkalt «agreed language» og gjør det klart hva allerede er oppnådd. De operative punktene, omhandler innsats som må forbedres og implementeres framover.

Og hva om verden heller droppet å bruke mange millioner kroner og arbeidstimer på dette tungrodde FN-systemet? Er det sikkert mange som spør seg. Vel, da ville det ikke vært en arena for å diskutere felles utfordringer (og de er det mange av i en stadig mer globalisert verden) og løsninger som kan sikre en tryggere og mer rettferdig verden.

En sniktitt på foreslått resolusjon om vold mot kvinner

Jeg kommer straks til noen punkter fra forslaget til resolusjon om vold mot kvinner, men dessverre vet vi enda ikke hva utfallet vil bli. Denne uken har jeg fulgt plenumsdebatt og innledende forhandlinger, hvor land bringer konkrete forslag til bordet. I morgen reiser jeg tilbake til Oslo, mens norske UD-representanter fortsetter kampen for å få et godt sluttresultat. Jeg krysser fingre og tær for at følgende punkter blir stående i teksten, og noterer meg samtidig at kreftene som vil ta ut blant annet referanser til seksualitet og heller vil få inn tekst om kjernefamilien, er sterk!

FNs generalforsamling:

• Understreker at stater bør fortsette å implementere lovgivning og politiske virkemidler i samsvar med ansvar ovenfor internasjonal lov og menneskerettighetene (…) Adressere vold mot kvinner på en helhetlig måte gjennom å beskytte og forebygge i tillegg til å straffe overgripere (…)
• Takker for innsatsen som allerede er legt ned av stater for å eliminere alle former for vold mot kvinner som har bidratt til styrking av lovgivning og rettssystem, samt gitt støtte til kvinner utsatt for vold og samlet inn data og analyser
• Anerkjenner at vold i hjemmet og mellom intime partnere fortsatt er utbredt og rammer kvinner i alle samfunnslag over hele verden (…)
• Anerkjenner også viktigheten av familien, lokalsamfunnet, og spesielt menn og gutter, så vel som sivilsamfunn – spesielt kvinnelige menneskerettighets forkjempere, kvinne- og ungdoms-organisasjoner, i arbeidet med å eliminere alle former for vold mot kvinner og jenter.
• Ber land, med støtte av FN, om å; fremme og beskytte menneskerettighetene for alle kvinner og deres seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (…), erkjenner at menneskerettighetene omfatter rett til å få kontroll over og bestemme fritt og ansvarlig forhold knyttet til sin seksualitet, inkludert seksuell og reproduktiv helse, fri for tvang, diskriminering og vold.
• Ber land, med støtte av FN, om å; Utvikle kjønnssensitive læreplaner for pedagogiske programmer på alle nivåer og ta konkrete tiltak for å sikre at undervisningsmateriell portretterer kvinner og menn, ungdom, jenter og gutter i positive og ikke-stereotype roller

Kamp for de seksuelle og reproduktive rettighetene

Jeg kunne nevnt mye mer, men da ville bloggen blitt lang. Disse punktene mener jeg er viktige og spennende å følge med på. Spesielt det siste, for oss i Sex og Politikk er det selvsagt en av de viktigste paragrafene, men det er den store elefanten i FN som noen fremmer så ofte de kan, mens andre motarbeider like mye. Jeg er neimen ikke trygg på at FNs generalforsamling vil anerkjenne seksuelle rettigheter, selv i 2014. Vi er heldige i Norge som får innfridd mange av disse rettighetene, men det er et stort sprik i hvor langt land har kommet på områdene innen likestilling og SRHR. En annen resolusjon som er under forhandling i 3. komité omhandler mobbing, og her har de konservative gjort det klart at avsnittet om bruk av «homo» som skjellsord i skolen ikke kan være med dersom teksten skal gå igjennom. Igjen, vårt fagfelt SRHR er den store elefanten.