Artikkelen er oversatt til norsk nederst på siden.

Sex og Politikk lea 2010 rájes ráhkadan materiála nammasaš «Vahkku 6/Uke 6» ja «Vahkku 16/Uke 16». Otne geavahit badjel 5000 oahpaheaddjit beali Norgga vuođđoskuvllain oahpponeavvuid. Oasit oahpponeavvuin leat 2016 rájes jorgaluvvon davvisámegillii, ja 2018 rájes lea mis leamaš formálalaš ovttasbargu Sámedikkiin. Dát dagahii dan ahte mii oaččuimet stuorábut oasit jorgaluvvon davvisámegillii ja unnit oasit lulli- ja julevsámegillii.  

Danin go mii leat ovdánahttán ja jorgalan oahpponeavvuid heivejuvvon sámi gillii, de lea Sex og Politikk váldán stuora lávkki bargamis ovddidit seksualitehtaoahpu. Mii leat dál loahpas min goalmmát ovttasbargoáigodagas Sámedikkiin. Boađus dás lea ahte mii sáhttit dál fállat visot min oahpponeavvuid davvisámegillii. Sisdoallu lea maid kvalitehtadáhkiduvvon. Mii áigut ovddasguvlui bargat oaččut min oahpponeavvuid lulli- ja julevsámegillii, dát bargu lea oassin stuorát áŋgirušas sihkkarastit ahte buot sámi mánát ja nuorat Norggas ožžot dárbbašlaš oahpu rupmaša, seksualitehta ja rájit birra, sin iežas eatnigillii. 

Mii bargat doalahit dan maid mii gohčodit «gollestandárda». Dat mearkkaša ahte buot min oahpponeavvut almmuhuvvojit sámegillii, ođđadárogillii (nynorsk) ja dárogillii seamma áiggis.

Dárbu eanet fátmmasteaddji seksualitehtaoahpu  

Álgga bođii vástádussan dárbui oažžut eanet fátmmasteaddji seksualitehtaoahpahusa. Sámedikki doarjagiin lea Sex og Politikk ovttasbargan máŋga sámi giellaguovddážin, oahpaheaddjiin ja eará aktevran geain lea kultuvra- ja giellamáhttu.  

Prošeakta lea leamaš viiddis proseassa jorgalit ja heivehit visot sisdoalu, nu ahte dat govvidit gielalaš erenoamášvuođaid. Muhtin sánit ja doahpagat čadnon seksualitehta eai gávdno davvisámegillii, ja hutkáivuohta ja ovttasbarggu lea leamaš dárbbašlaš gávdnat heivvolaš giela mii seailluha dan dárogiela mearkkašumi ja konteavstta. Mii leat maid revideren dálá materiála vuoi oahpahusportála šaddá eanet álki ja ipmirdahtti oahpaheaddjái gii háliida geavahit min davvisámegielat oahpponeavvuid.    

Okta min stuorámus hástaleapmi lea aiddo leamaš ahte muhtomin eai gávdno heivvolaš sánit ja doahpagat. Sánit mat gusket seksualitehtii, rupmašii ja dearvvašvuhtii maid mii atnit diehttelassan dárogillii, váilot njuolggojorgalussan. Dát guoská erenoamážit lulli- ja julevsámegillii, go dat leat gielat main leat unnit resurssat go davvisámegielas. Sámedikki doarjagiin mii háliidit ovttasbargat lulli- ja julevsámi giellaguovddážiiguin, jorgaleddjiiguin ja áššedovdiiguin sihkkarastin dihtii ahte giella min seksualitehtaoahpponeavvuin lea riekta, ipmirdahtti, geasuheaddji ja das lea buorre kvalitehta. 

Okta eará oassi prošeavttas lea leamaš ovdánahttit govaid mat lea relevánta sámi mánáide ja nuoraide. Govvideamit ja govat leat buorre reaidu maid geavahit oahpahusas, ja lea leamaš dehálaš fátmmastit visuála reaidduid masa buot mánát ja nuorat sáhttet dovdat gullevašvuođa. Mii leat bargame dainna ahte integreret sámi symbolaid ja identitehtasymbolaid oahpponeavvuide, dát ii dušše ovddit ipmárdusa, muhto maid nanne gullevašvuođadovddu oahppit gaska.  

«Dát prošeakta lea eanet go dušše jorgaleapmi dárogielas sámegillii; dat lea investeren dasa ahte sámi mánát ja nuorat ožžot seamma vejolašvuođaid go earát, seammás go seailluhit giela. Go beassat fállat seksualitehtaoahpahusa sámegillii, mii nannet sin kultuvrralaš ja gielalaš vuoigatvuođaid, ja leat oassálastin huksemis dakkár servodaga gos buohkain lea vejolašvuohta oažžut oahpu iežaset rupmaša ja seksualitehta birra,» čilge Sex og Politikk sámegielat ráđđeaddi, Aina Susanne Førster. 

Sex og Politikk illuda viidáset ovttasbargat sámi giellabirážin ja Sámedikkiin sihkkarastit ahte buot sámi mánát ja nuorat ožžot fátmmasteaddji seksualitehtaoahpu iežas váibmogillii.

Norsk:

Et lengre arbeid for å sikre «gullstandarden» 

Nord-samisk undervisningsportal er revidert og klar til relansering.

Sex og Politikk har siden 2010 laget materiellet «Uke 6» og «Uke 16», som nå brukes av mer enn 5.000 undervisere ved rundt halvparten av grunnskolene i Norge. Vi har siden 2016 oversatt deler av materiellet til nordsamisk, og har siden 2018 hatt et formelt samarbeid med Sametinget. Dette resulterte i at store deler av undervisningsmateriellet ble oversatt til nordsamisk og deler av materiellet på sør- og lulesamisk. 

Sex og Politikk har tatt et betydelig skritt i arbeidet med å fremme seksualitetsundervisning ved å utvikle og oversette undervisningsmateriell tilpasset det samiske språket. Vi er nå på tampen av vår tredje samarbeidsavtale med Sametinget, som har ført til at vi siden i høst har alt av vårt skolemateriell på nordsamisk. Innholdet er også kvalitetssikret. Fremover vil vi jobbe med å utvikle flere deler av undervisningsopplegget på de to resterende offisielle samiske språkene; sør- og lulesamisk. Dette arbeidet er en del av en større innsats for å sikre at alle samiske barn og unge i Norge får tilgang til nødvendig kunnskap om blant annet kropp, seksualitet og grenser på sitt morsmål. 

Vi jobber nå for å holde det vi kaller en «gullstandard». Det vil si at alt undervisningsmateriell fra oss lanseres på nordsamisk, nynorsk og bokmål samtidig. 

Et behov for mer inkluderende seksualitetsundervisning

Initiativet kommer som et svar på behovet for mer inkluderende seksualitetsundervisning. Med støtte fra Sametinget, har Sex og Politikk samarbeidet med samiske språksentre, lærere og andre aktører med kultur- og språkkompetanse.  

Prosjektet har involvert en omfattende prosess med oversettelse og tilpasning av innholdet, slik at det gjenspeiler språklige særtrekk. Noen ord og begreper knyttet til seksualitet finnes ikke på nordsamisk, og det har vært nødvendig med kreativitet og samarbeid for å finne passende uttrykk som bevarer meningen og konteksten fra det norske språket. Vi har også revidert eksisterende materiell for å gjøre undervisningsportalen mer oversiktlig og brukervennlig for undervisere som ønsker å bruke det nordsamiske materiellet. 

En av de største utfordringene i arbeidet har nettopp vært mangelen på visse ord og begreper. Ord om seksualitet, kropp og helse som vi tar for gitt på norsk, mangler av og til direkte oversettelser. Dette gjelder spesielt sør- og lulesamisk, da de er språk med færre ressurser enn nordsamisk. Med støtte fra Sametinget ønsker vi fremover å samarbeide med sør- og lulesamiske språksentre, oversettere og fagpersoner for å sikre at språket i seksualitetsundervisningsmateriellet vårt er riktig, forståelig, engasjerende og av god kvalitet.   

Et annet viktig aspekt av prosjektet har vært utviklingen av bildemateriell som er kulturelt relevant for samiske barn og ungdom. Illustrasjoner og bilder er gode verktøy i undervisningen, og det har vært viktig å inkludere visuelle elementer som alle barn og ungdommer kan relatere til. Det jobbes kontinuerlig med å integrere samiske symboler og identitetsmarkører i materialet, noe som ikke bare fremmer forståelse, men også styrker identitetsfølelsen blant elevene.

“Denne satsingen er mer enn bare en oversettelse; det er en investering i like muligheter for samiske barn og ungdom, samt bevaring av språket. Ved å tilby seksualitetsundervisning på eget språk, anerkjenner vi deres kulturelle og språklige rettigheter, og bidrar til å bygge et samfunn hvor alle har tilgang til kunnskap om egen kropp og seksualitet.” forklarer Sex og Politikk sin rådgiver på samisk språk og kulturforståelse, Aina Susanne Førster. 

Sex og Politikk ser frem til videre samarbeider med samiske språkmiljøer og Sametinget for å sikre alle barn og unge inkluderende seksualitetsundervisning på sitt språk.