Dagen er ment å være en dag da man skal feire den positive seksualiteten, men Sex og Politikk er likevel bekymret for at Norge er på vei i negativ retning. Stadig flere rapporter viser grunn til bekymring, nå sist NOVA-rapporten om seksuelle overgrep blant unge som ble lagt fram under Arendalsuka. 

Ett av problemene som stadig dukker opp er at seksuelle handlinger gjennomføres uten samtykke. Sex og Politikk satte samtykke på dagsorden i skoleåret 2022-23 med en egen samtykkekampanje for Uke 6. Samtykke er også hovedtema for Verdensdagen for seksuell helse 2023.

Norge må styrke seksualitetsundervisningen

I 2020 fikk Norge nye læringsmål for skolen gjennom LK 20. Her får seksualitetsundervisning en mer sentral rolle, særlig gjennom det nye tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring.

Alle nevner seksualitetsundervisning som en viktig del av løsningen på de utfordringene vi står ovenfor: seksuelle overgrep og vold, samt en rekke andre tema som har vært oppe i debatten: mobbing, mental helse, nettvett og så videre.

Dette til tross, i år nesten halverte regjeringen støtten til de fleste aktørene på dette feltet. Støtten til det mest brukte undervisningsmateriellet for lærere i grunnskolen og i videregående, henholdsvis Uke 6 og Uke 16, ble redusert til det halve.

Halvert ble også støtten til MSO (Medisinernes seksualopplysning), den organisasjonen som lengst har vært ute i skolene og drevet undervisning. En direkte følge av dette har vært at tilbudet har blitt redusert i den tid da barn og unge trenger slik undervisning mer enn noen gang.

«Da mønsterplanen for skolen i 1939 inkluderte seksualitetsundervisningstema, var Norge sannsynligvis det landet i verden som var først ute på dette området. Nå må vi ikke sakke akterut,» advarer daglig leder i Sex og Politikk, Tor-Hugne Olsen.

Norge faller på oversikt 

De fem siste årene har Norge rast fra 4. til 13. plass på European Parliamentary Forum for Sexual & Reproductive Rights (EPF) sin årlige oversikt over kvaliteten på de enkelte lands tilgang til informasjon om og tilgang til prevensjon. Norge oppnår 70,8 karakterpoeng, mens vi blir slått av blant annet svenskene med deres 82,9 poeng. Best i klassen er Storbritannia med 96,6 poeng.

I 2018 var forholdet omvendt, da fikk Norge 77,9 poeng, mot svenskenes 60,9. Den største forskjellen mellom Norge og Sverige er den voksne befolkningens tilgang til gratis prevensjon gjennom primærhelsetjenesten.

Svenskene bruker hvert år mer enn 50 millioner kroner på seksualitetsundervisning, mens Norge bruker mindre enn fem millioner. Uke 6 og Uke 16 fra Sex og Politikk, ble her hjemme støttet med rundt fem millioner kroner i 2022, mot litt over to millioner i 2023. I Danmark støtter myndighetene Uke 6 med mer enn ti millioner i året. 

«Det er ingen fornuftig grunn til at Norge skal ligge så langt bak våre naboland, og i hvert fall ikke at myndighetene skal kutte i støtten til dette viktige arbeidet,» mener Olsen. Han fortsetter:

«Sex og Politikk vil med spenning følge framleggelsen av statsbudsjettet neste måned. Vi håper at årets kutt var en engangshendelse, og at man tar inn over seg de klare signalene fra forskere og skoleverket, og sørger for økte, ikke reduserte bevilgninger til seksualitetsundervisning,» formoder Olsen.

-Den norske abortloven må endres

Også når det gjelder abortlovgivning ligger Norge bak våre naboer og internasjonale standarder.

WHO sa tydelig i sine oppdaterte retningslinjer som kom tidligere i høst at abort må foretas på lavest mulige omsorgsnivå (primærhelsetjenesten) og at selvbestemmelse må være hovedregelen.

Norge har ikke endret abortloven siden den ble innført i 1978, med krav om at alle abortinngrep skal foretas på sykehus og at selvbestemmelse kun skal være fram til 12. uke. Sverige har selvbestemmelse fram til 18. uke, og Island har nylig oppdatert sin abortlov med selvbestemmelse fram til 22 uker.

«Sex og Politikk ser fram til framleggelsen av abortutvalgets rapport mot slutten av året, og håper at den vil føre til at vi endrer vår abortlov i tråd med anbefalingene fra WHO,» uttaler Olsen.

Norge må innføre en tredje juridiske kjønnskategori

Det er i dag rundt 2,5 milliarder mennesker som lever i land som tillater sine innbyggere å registrere en tredje kjønnskategori, i tillegg til M (male) og F (female) slik som vi tillater i Norge. I tillegg til M eller F kan innbyggere i disse landene som regel X i pass og andre ID-papirer.

I tillegg til land som vi vanligvis liker å være på linje med, som Danmark og Island, er det en rekke land som vanligvis innfører reformer etter oss, som Pakistan, USA, Kenya og Colombia, som de siste årene har innført muligheten for en tredje juridiske kjønnskategori.

«Sex og Politikk er glade for at det nå er lagt fram en utredning om en tredje juridisk kjønnskategori som anbefaler at det innføres også i Norge. Vi synes imidlertid at dette må skje før 2032, når dagens personnummer er oppbrukt. Det skulle ikke være vanskelig å finne en løsning innenfor gjeldende system,» uttaler Tor-Hugne Olsen.

-Vi må få en ny og ambisiøs seksuell helseplan

Teamet for den aller første verdensdagen for seksuell helse var Talk About It! altså nøyaktig samme tittel som på den norske «Strategi for seksuell helse», som kom i 2016, for perioden 2017-22. Arbeidet med ny plan ble påbegynt i 2021, men siden da har det skjedd lite eller ingenting. 

«Sex og Politikk ønsker og håper at Norge skal bli en ledende drivkraft i arbeidet for seksuell helse og rettigheter, og bidrar gjerne aktivt, på samme måte som vi gjorde i 2016 og 2021, straks arbeidet med en ny plan igangsettes. Vi vil arbeide for at Norge nok en gang blir ledende i dette viktige arbeidet,» forteller Olsen.

I dag er det 50 år siden Norden og kanskje verdens fremste seksualitetsopplyser og reformator Elise «Ottar» Ottesen Jensen fra Sandes (1886-1973), døde. «Ottar» dannet RFSU i Sverige og var en foregangskvinne i svensk opplysningsarbeid innen seksuell helse. Hun var også med å danne IPPF, verdens største globale organisasjon for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Arven etter henne lever videre i Norge og verden.

«Sex og Politikk vil bruke 2023 til å se hvordan vi best kan hedre hennes minne, gjennom arbeidet for en ny seksuell helseplan, kampen for tredje kjønn og en ny abortlov, og ikke minst ved å fortsette å holde det mest populære seksualitetsundervisnings-materiellet i norsk skole, Uke 6, aktuelt og tidsriktig,» lover Tor-Hugne Olsen, daglig leder i Sex og Politikk.

Vil du utforske mer?

For å se hele atlaset for hele Europa, klikk på denne lenken.
For en grafisk framstilling av tallene, klikk på denne lenken.
Det vil også om kort tid bli publisert en egen kortfilm om Elise «Ottar» Ottesen Jensen her på sexogpolitikk.no.