Utviklingen er ikke så dyster som man kunne tro
28. september markeres den internasjonale dagen for trygg abort Dette gir oss en anledning til å reflektere over viktigheten av tilgang til trygge og lovlige aborttjenester. I tillegg er det en dag for feiring.
Vi må ikke glemme at mange års kamp for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter har utgjort en stor forskjell for mennesker over hele verden.
Etter opphevelsen av høyesterettsdommen Roe v. Wade i USA i 2022, kan man få inntrykk av en dyster utvikling i seksuelle og reproduktive rettigheter globalt. Men realiteten er at innskrenkingen av abortrettigheter i USA er unntaket, ikke normen. Center for Reproductive Rights hevder at over 60 land har liberalisert sin abortlovgivning de siste 30 årene. Kun fire land (USA, Polen, Nicaragua og El Salvador) har i samme tidsrom innskrenket den.
For bare noen uker siden kunne vi lese at Mexicos høyesterett har avkriminalisert abort nasjonalt. Finland har også nylig endret sin abortlov. Nå trenger man ikke lenger tillatelse fra to leger dersom man ønsker å ta abort før uke 12. Island endret sin abortlov i 2019 til selvbestemmelse fram til 22 uker i svangerskapet. Også i Norge og Danmark har myndighetene satt i gang arbeid for å se på mulige lovendringer i positiv retning.
Omtrent 35% av verdens kvinner lever i områder der abort er tillat uavhengig av årsaken for det. I tillegg bor rundt 25% av verdens kvinner i reproduktiv alder i land der abort tillates på bredt grunnlag; for eksempel hvis den gravides helse står i fare, eller den sosioøkonomiske situasjonen og generelle livssituasjonen ikke tillater det.
Totalt sett betyr det at tre femtedeler av verdens kvinner i reproduktiv alder har tilgang til abort med det som kalles «bredt grunnlag».
Men fremdeles melder Verdens Helseorganisasjon WHO at opp mot 13 % av svangerskapsrelatert dødelighet hvert år tilskrives utrygge aborter, som gjør utrygg abort til en av hovedårsakene til svangerskapsrelatert dødelighet globalt. Spesielt rammer dette fattige kvinner/gravide i lavinntektsland. Men til forskjell fra de andre årsakene er mangel på tilgang til trygg abort også hindret av juridiske årsaker, ikke kun medisinske.
Tall fra Guttmacher Institute og Center for Reproductive Rights, peker på at kun ni av Afrikas 54 land har abortlover som tillater abort på bredt grunnlag. Strenge abortrestriksjoner forhindrer ikke abort fra å forekomme. I stedet utgjør strenge lover en helserisiko ved å øke sannsynligheten for komplikasjoner og dødelighet som følge av utrygge metoder.
Med trygg abort menes en abort utført av kvalifisert helsepersonell og med medisinsk godkjent utstyr og legemidler, til forskjell fra en utrygg abort som er utrettet av ikke-kvalifiserte personer og uegnet utstyr. Om aborten er trygg eller utrygg kan avgjøre om den gravide opplever infeksjoner, kroniske smerter, infertilitet og i verste fall død.
77% av abortene som utføres i Afrika sør for Sahara er utrygge. Til sammenligning er det globale gjennomsnittet 45%. Regionen har også den høyeste svangerskapsrelaterte dødeligheten som følge av utrygge aborter, så høy som 185 per 100 000 aborter i 2019.
I land som Etiopia har det vært en betydelig nedgang i svangerskapsrelatert dødelighet etter at abortloven ble utvidet til å romme flere tilfeller av uønsket graviditet. Samtidig viser studier fra Sør-Afrika og Zambia at lovendring i seg selv ikke er nok til å forbedre reproduktive helsevilkår. Kostnad og distanse til helsetilbud utgjør noen av utfordringene som kan hindre mulighet for trygge aborter. Stigma bidrar også til at abort oppleves som tabubelagt og skamfullt.
Sex og Politikk har søskenorganisasjoner i 120 land, 34 av dem i Afrika sør for Sahara, som arbeider iherdig for å styrke tilgangen til denne essensielle helsetjenesten. I noen land er de en av få aktører som tilbyr tjenesten og vet hvor viktig, men også utfordrende det er å stå i dette arbeidet. Covid-19 har også bidratt til press på helsesektoren, nedprioritering av seksuelle og reproduktive helsetjenester, økt vold og uplanlagte graviditeter og en økning i fattigdom spesielt i Afrika. Samlet sett gjenstår et stort arbeid for å forbedre dagens abortsituasjon, både globalt og på det afrikanske kontinentet.
FNs komite som overvåker staters forpliktelse under retten til helse, er tydelige på at tilgang til trygg abort er en helt nødvendig del av alles helsetilbud og en menneskerettighet. De fremhever at kriminalisering av abort er et brudd på menneskerettighetene. For å sikre retten til helse må trygg abort være lett tilgjengelig for alle, uavhengig av hvilket land du bor i, inntekt eller status.
Selv om innskrenkingen av rettigheter i Polen, USA, Nicaragua og El Salvador er unntaket, er det en viktig påminnelse om viktigheten av å jobbe for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Kun litt over halvparten av verdens kvinner bestemmer over egen seksuelle og reproduktiv helse og halvparten av alle graviditeter er ikke planlagte. Å ha tilgang til trygg abort er en viktig brikke i arbeidet for likestilling og for å oppnå FNs bærekraftsmål. Det er helt sentralt for å hindre unødvendige dødsfall og kroniske lidelser, og et ledd i å bekjempe ekstrem fattigdom. For fattige kvinner og gravide kan manglende tilgang til trygg abort bety økt fattigdom for hele familien.
Regjeringen arbeider for tiden med en Afrikastrategi som skal offentliggjøres sommeren 2024. Hvis regjeringen vil ta unge og voksne kvinner på alvor, håper vi de sørger for at seksuell og reproduktive helse og rettigheter, og tilgangen til trygg og lovlig abort får en sentral plass i strategien.
Tor-Hugne Olsen, daglig leder, Sex og Politikk
Kjersti Augland, assisterende daglig leder, Sex og Politikk