Irene Garoës tilhører selv urbefolkningen Namas, som i likhet med urbefolkningen San, tilhører Khoisan-folket. Derimot er ikke Namas-folket like undertrykt som San-folket, men står i fare for å miste sitt tradisjonelle språk og kulturarv. Namibia anerkjenner ikke urbefolkninger.

Vi inviterte Irene Garoës til Oslo med et overordnet mål om å skape engasjement og interesse for et lite undersøkt tema innenfor urfolkstematikk: urfolk og seksuelle rettigheter. Målet med besøket var å skape en plattform for dialog og solidaritet for urfolkstematikk og lhbt-spørsmål. Sex og Politikk arrangerte i samarbeid med LLH et seminar den 8. september om urfolk og seksuelle rettigheter, og arrangerte i tillegg en-til-en-møter med en rekke organisasjoner som arbeider med urfolkstematikk, lhbt og feminisme. WLC-Namibia hadde også et møte med Utenriksdepartementet for å snakke om utfordringene for lhbt-personer i Namibia.

Seminaret fant sted på Litteraturhuset i Oslo, med videolink til deltakere fra resten av landet. Under seminaret ble erfaringer fra Namibia, Sápmi og Nicaragua presentert. Paneldeltakerne besto av Irene Garoës, Stina Roos, nest-leder i Queer Sámit og Eva Maria Fjellheim, programrådgiver i SAIH for Colombia og Nicaragua. Det var et godt møte, med mange spørsmål og god dialog mellom innlederne og publikum. Innlederne var enige om at det var behov og rom for skeive urfolksorganisasjoner, og understreket behovet for forskning og samarbeid på tvers av urfolksgrupper. Innlederne var særlig opptatt av å dokumentere historien, samt indentifisere og dokumentere forståelse og begreper for kjønn, kjønnsidentitet og seksualitet i urfolks samfunn på verdensbasis.

I løpet av uken møtte Irene Garoës med representanter fra LLH, SAIH, Skeiv Ungdom, Skeiv Verden, Feministisk Initiativ, Kvinnefronten og Utenriksdepartementet. Under møtene ble det lagt vekt på arbeidet til WLC-Namibia, urfolksgrupper, feminisme i Namibia, LHBTQI personer. Alle organisasjonene delte erfaringer og ideer, og møtene bidro til å skape en plattform for forståelse, nye nettverk, og muligheter for videre solidaritetsarbeid.

Møtet med UD fokuserte særlig på utfordringene med lovverket, den såkalte sodomiloven, hvor UD lovte å samarbeide om å påvirke lovverket i Namibia. Sex og Politikk vil følge opp med UD, når Namibia kommer på agendaen i UPR prosessen i FN, og vil arbeide videre med å påvirke norsk utenrikspolitikk for seksuelle rettigheter i Namibia.

Besøket fra Irene bidro til økt kompetanse både for alle involverte parter. Målet om å skape en plattform for erfaringsutveksling, og videre samarbeid og solidaritet anses som vellykket og godt gjennomført.