I dag 28.mai markeres både International Day of Action for Women’s Health 2023 og Menshygienedagen. Merkedagene markerer viktigheten av handlekraft innenfor kvinnehelse, og minner oss om hvor langt vi har kommet, samtidig som de setter søkelys på arbeidet som gjenstår.  

I de læreplanverket av 2020 er det tydeliggjort at elever blant annet skal lære om spørsmål knyttet til seksuell og reproduktiv helse. Sex og Politikk mener at kvinnehelse som tema og samfunnsutfordring har en åpenbar plass i dette undervisningsarbeidet, og presenterer her tre hovedargumenter for å sette kvinnehelse på timeplanen.  

1. Bekjempe skam og spre kunnskap  

Vi har kommet langt i å fjerne skam og tabu omkring mensen, samt i større grad åpne opp for at elever av alle kjønn skal få undervisning om mensen. Samtidig er det bare tre år siden et fotballag fra fotballlag fra Lillesand måtte kjempe mot styret i klubben for å slippe å ha på seg gjennomsiktige, hvite shorts på trening. Vi vet også at seksualitetsundervisningen ofte foregår i delte jente- og guttegrupper, der informasjonen om mensen i gruppene ikke alltid er tilsvarende. Undertegnede, som lærte om mensen i 2007, husker godt den storøyde jentegruppa som så på da læreren dyppet tamponger i ulike størrelser i lite utblandet husholdningssaft. Guttene kunne ikke fortelle om lignende opplevelser i sin time.  

Slik som med andre tabubelagte temaer, gjelder det å snakke det i hjel, fremfor å tie det i hjel – også i klasserommet.  

2. Kunnskap kan gi tidligere diagnostisering 

Å spre kunnskap om kvinnehelse i klasserommet kan være et viktig bidrag i å spre oppmerksomhet og gi kunnskap om temaet. I følge Vulvodyniforeningen vil langvarige vulvasmerter ramme 10-15% av kvinner i løpet av livet. Videre rapporterer Endometrioseforeningen at det tar gjennomsnittlig 7 år å få stilt diagnosen endometriose. Det er viktig å gi helsesykepleiere tid og anledning til å snakke om kvinnehelse i klasserommet. Sex og Politikk erfarer at mange helsesykepleiere ofte ønsker seg mer tid med elevene, og at den tiden de får ofte går til å snakke om andre viktige temaer som prevensjon og seksuelt overførbare infeksjoner.  

Hvis unge får kunnskap om kvinnehelse, og de utfordringene som kan ramme deres eller andres helse, kan det lede til at de kommer informert og bedre rustet i møte med helsevesenet og et evenutelt behandlingsløp.  

3. Det kan inspirere til mer forskning  

Den nylig utgitte utredningen fra Kvinnehelseutvalget er tydelig på at kvinners helse har lav status innen forskningsfeltet. I skolen har vi fremtidens forskere, og gjennom å løfte temaet kvinnehelse i klasserommet kan vi inspirere og engasjere unge mennesker til å ville jobbe med et tema der vi sårt trenger mer forskning. Å løfte temaet i skolen gir et tydelig signal om at mangel på forskning på kvinnehelse er en samfunnsutfordring vi tar på alvor, og inspirere dem til å møte utfordringen med kunnskap og handlekraft.  

Sex og Politikk ønsker alle med og uten mensen en god markering!  

Vilde Graff Senje,
lærer og teamleder for seksualitetsundervisning i Sex og Politikk