Den internasjonale transsynlighetsdagen er blitt markert siden 2009. Dagen er dedikert til å feire fremgangen på rettigheter til transpersoner og ikke-binære, samt sette søkelys på de kampene som gjenstår. 

Her i Norge har det vært fremgang i transpersoners rettigheter, blant annet med fjerning av krav om kastrering for endring av juridisk kjønn (2016) og vern i straffeloven § 185 og 186 (diskriminering, hatkriminalitet basert på kjønn og kjønnsuttrykk, 2020).

Diagnosen «transseksualisme» er i dag historie og er erstattet med begrepet «kjønnsinkongruens».

Kjønnsinkongruens hos unge og voksne er en tilstand hvor du opplever uoverensstemmelse mellom kjønnsidentitet og fødselskjønn. Kjønnsinkongruens kan oppstå i småbarnsalder, under eller etter puberteten og i voksen alder.

Likevel viser det seg at veien til et verdig og desentralisert helsetilbud for transpersoner og ikke-binære er lang. Rikshospitalet i Oslo er fortsatt det eneste stedet i landet hvor man kan få behandling, og før man får behandling må man gjennom et rigid og trangt nåløye etter at man er blitt henvist.

Etter at man blir henvist må man gjennom en utredningen som er basert på hvor binært du identifiserer deg, og hvor normativt du utrykker kjønn via klesstil, interesser og legning.

Ikke- binære har i praksis ingen tilgang til helsehjelp på rikshospitalet.

Ikke-binær er en kjønnsoppfatning som innebærer at en person verken opplever seg som kvinne eller mann. Ikke-binær er ikke et kjønn i seg selv, men et samlebegrep brukt for alle som identifiserer seg med noe annet enn de binære kjønnene, det vil si hunkjønn og hankjønn.

Dette er uholdbart og skadelig, ikke minst for dem det gjelder, men også signalene dette sender til samfunnet om transpersoner og ikke-binære sin legitimitet og eksistens. 

Arbeid med kjønns- og seksualitetsmangfold står på den politiske dagsorden. Vi i Sex og Politikk er glade for at politikerne i 2023 har satt ned en detaljert handlingsplan som i flere ledd skal bidra til å bedre livskvaliteten til skeive og transpersoner i Norge.

I barn-, ungdom- og familiedirektoratet (BUFdir) sin levekårsundersøkelse «Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår» (2021) kommer det fram at at én av tre transpersoner har vært utsatt for overgrep og én av fire har blitt utsatt for vold eller trusler om vold.

Dette vitner om at den aller største kampen ligger i å endre holdninger i samfunnet. For Sex og Politikk sitt arbeid på seksuell og reproduktiv helse og rettigheter står nasjonale og internasjonale menneskerettigheter relatert til seksualitets- og kjønnsmangfold høyt. 

De menneskerettighetsbruddene som vi nå ser utfolde seg i for eksempel Uganda, viser at skeive og transpersoners liv er truet internasjonalt. Nasjonalforsamling i Uganda har vedtatt en lov som gjør at mennesker vil kunne risikere dødsstraff kun i kraft av å være seg selv.

 I lys av disse hendelsene blir det spesielt viktig at vi står opp som et foregangsland og fremmer de verdiene norsk samfunn står for: Menneskerettigheter, inkludering og likeverd.

God transsynlighetsdag!