Tannfeen som ble sexguru
Professor og sexolog Bente Træen døde mandag denne uken. Hun etterlater seg et stort tomrom, både som mor og menneske, men også som fagperson.
Den som kom i skade for å kalle Bente Træen «bare en tannlege» fikk fort så gebisset passet, for var det én ting sexprofessoren kunne, så var det å bite fra seg. Hun tålte ikke akademisk snobberi, men nåde den som trakk hennes faglige kompetanse i tvil, selv om hun i utgangspunktet hadde utdannet seg til å fikse en kroppsåpning langt unna kjønnsorganene.
Vi i Sex og Politikk har vært så heldig å få være en del av Bente Træens omfattende faglige miljø som strakk seg langt ut over landets grenser. Så sent som fredag i forrige uke var vi i dialog om et spennende forskningssamarbeid.
Bente var på mange måter, sammen med et knippe kollegaer som hun selv satte høyt, fødselshjelp til Sex og Politikks satsning på eldre og seksuell helse. Hun var aktivt med og ga innspill og råd underveis, og hun var – noen ganger – svært tydelig i sine tilbakemeldinger.
Hun var begeistret over omfanget som prosjektet etter hvert fikk, og hun takket ja til å sitte i Sex og Politikk sitt eldreutvalg. Her fremmet hun på siste møte nå i mars tanken om et eget nasjonalt forskningsprosjekt om eldre og seksuell helse.
Bente var ærlig på at hun jobbet med det som hun selv interesserte seg for. Som mor tidlig i sin karriere var hun opptatt av barn og unges seksualitet. Da hun selv ble singel forsket hun blant annet på sjekking og sjekkemønster i utelivet. Da hun selv passerte 50 ble hun opptatt av hva alderdommen kunne by på av seksuell helse og muligheter.
Bente var opptatt av det faglige, kompetanse og kunnskap. Men hun skjønte også at hun måtte by på seg selv for at hun skulle få spredt kunnskapen. Da hun selv ble kreftsyk delte hun åpent sine erfaringer med norsk helsevesen, selvsagt med søkelys på sitt eget hjertebarn, den seksuelle delen av helsen. Bente kunne dette med media, men i motsetning til mange av dagens influensere var det alltid fag og kunnskap i bunn, selv om journalistene fant på de mest tabloide overskriftene.
Fag-fokuset til tross, Bente lot aldri sjansen til å snakke om ungene sine og hesteinteressen når vi møttes til litt faglig oppdatering over en kaffekopp – eller over et glass rødvin på en eller annen konferanse der hun oftest holdt fantastiske foredrag. Bente var en livsnyter som talte mannssjåvinister og forståsegpåere midt imot, en stayer som når hun ramla av sin elskede hest og pådro seg beinbrudd, raskt var tilbake i sadelen.
Om mer billedlig håpet både Bente og vi som hadde gleden av å jobbe rundt og med henne, at hun også denne gangen skulle komme seg tilbake i sadelen. Men så var det altså brått over, viljen var sterk, men kroppen ga etter.
Bente etterlater seg et stort tomrom, både som mor og menneske, men også som fagperson. Det er noen store sko som nå skal fylles av sexologimiljøet i Norge. En ting er sikkert, det er ingen som lenger referer til Bente Træen som «tannlegen» – tannfeen ble til slutt hele Norges kloke sex-guru.
Våre tanker går til Bentes familie og nærmeste.
Tore Aasheim, prosjektleder «Eldre og seksuell helse»
på vegne av Sex og Politikk