FN løser «alle kvinners utfordringer» på en uke!

FN løser «alle kvinners utfordringer» på en uke!

Rapport fra FNs generalforsamling fra Sex og Politikks utsendte medarbeider Anette Remme

Skrevet av: Anette Remme 15.10.2014

Sex og Politikk var årets heldige av FOKUS medlemsorganisasjoner som har fått reisestipend til å delta på FNs generalforsamling for å følge arbeid på kvinner og likestilling i FNs høyeste organ. Selv er jeg den utvalgte som fikk reise og her sitter jeg i travle New York i ferd med å rapportere hjem om viktige møter og store ord. Jeg vil ikke snakke til menigheten av organisasjonspamper denne gangen, for det jeg har lært her er verdt for alle norske, unge spesielt, å få med seg. De sier mye fint i FN, men det er vi som må handle og som må endre vår måte å leve og samhandle for å oppnå endring. Det gjelder generelt for FNs arbeid, men her skal jeg altså skrive spesielt om likestilling.

Hvor skal man starte? Hvordan skal man formidle så mange inntrykk og gi deg som leser et tilfredsstillende overblikk gjennom noen få ord? La meg rett og slett sammenligne FN med en maurtue (i barnehagen gikk jeg på avdelingen Maurtua, det føles kanskje litt tryggere å snakke om maurtuer enn global diplomati). Min utfordring er nemlig å sammenfatte hvordan den store variasjonen i møter og spriket mellom hva land sier i sine taler helt uten hensyn til hva forrige taler sa, og samtidig gi leseren et inntrykk av hvilken retning verden beveger seg. En maurtue altså, med tusenvis av arbeidere som hver dag legger ned timevis av innsats for å bidra til å bygge sin bitte lille andel maurtue.

Selv er jeg en slags gjestemaur, fra sivilsamfunns-tua, som har blitt invitert til å observere hvordan det bygges internasjonale resolusjoner i FN-tua. Jeg og en håndfull andre norske observatører løper rundt og deltar på de møtene vi finner mest interessante og plukker opp saker og ting vi senere kan holde myndighetsmaurene ansvarlige for. Har vi tid til en prat i gangene deler jeg gjerne erfaringene mine med hvordan vi bygger sivilsamfunn og hvilke materialer vi trenger at verden har stor tilgang på for at vi kan bidra til bærekraftige maurtuer/samfunn. Ta for eksempel menneskerettigheter, seksuelle rettigheter, god utdanning og god helse for alle.

Selv om jeg i teorien kan påvirke, løper FN-maurene så travle omkring nå under Generalforsamlingen som kanskje er årets travleste tid og som varer i omtrent to måneder. Så, i realiteten sitter jeg mest og hører på taler, samt leser resolusjonsutkast. Parallelt foregår det forhandlinger på flere titalls resolusjoner og land holder innlegg i 6 komiteer. Samtidig har sikkerhetsrådet viktige møter om alle konflikter og sikkerhetsutfordringene verden står ovenfor, mens land og sivilsamfunn arrangerer sidemøter om det de synes er viktig. Jo, også var Noam Chomsky innom og holdt et forrykende foredrag om Palestina, som fylte hoved-salen med ljomende applaus.

Jeg er altså her for å følge med på fremgangen innen kvinner og likestilling, eller «Advancement of women» som denne ukas arbeidstittel for 3. Komité har blitt hetende. Det foregår nå en plenumsdebatt hvor alle land presenterer sitt ståsted og samtidig er det noen uformelle konsultasjoner om resolusjonstekstene. Så vil det fra neste uke starte forhandlinger som skal føre fram til blant annet resolusjoner om å stoppe vold mot kvinner, barneekteskap, Fistula og kjønnslemlestelse. Framgang for kvinner har maurene fått beskjed av dronning Ban Ki-Moon om å bygge denne uka, altså. Det skulle kunne gå raskt og effektivt ettersom alle vet hva som skal til og hvordan de skal bygge…

I to dager har jeg lyttet og her er noe av det FN-maurene bringer til bordet. Jeg trenger ikke nevne at alle innleder med at de synes kvinner og menn er like mye verdt og at kvinner og jenter fortjener å frigjøres fra vold og diskriminering. Jeg trenger heller ikke nevne at alle mener det haster å innfri sånn at vi kan være generasjonen som anerkjente at kvinner utgjør halve jordas befolkning og er viktige bidragsytere til å bringe oss nærmere fred på jord. Her er FN-maurenes ønskeliste:

  • FNs kvinneorganisasjon UNWOMEN: feire 20 år med Beijing plattformen i 2015
  • FNs befolkningsfond (UNFPA): en slutt på unge graviditeter og Fistula
  • Norge: utdanning til jenter og helhetlig seksualundervisning i skolen
  • Suriname: involvere menn i å skape en tryggere verden for kvinner
  • Canada: ikke glem urfolkskvinnene!
  • Sør-Afrika: forskning for å forstå de grunnleggende årsakene bak vold
  • Egypt: kunnskap om kvinner som overlever vold for å redusere sosial stigma
  • Irak: få slutt på ISIs angrep mot kvinners rettigheter
  • Libya: fordømme alle former for vold mot kvinner
  • Saudi Arabia: likestilling mellom kjønnene fordi det gir bærekraftig utvikling
  • Namibia: rette opp den historiske ubalansen mellom kvinner og menn
  • Finland: kvalitet i utdanning av lærere og toalett på skolen (menstruell hygiene)
  • Nepal: videreføre millenniumsmålene som ikke er nådd og et eget mål på kjønn
  • Pakistan: mer helhetlig tilnærming til kvinners «empowerment»/ rettigheter
  • Zimbabwe: tjenester til kvinner på landsbygda, som ofte blir glemt
  • Thailand: få slutt på trafficking av jenter og kvinner
  • og så videre…

Pussig at kvinner og jenter i alle disse landene fortsatt lever med vold og overgrep når denne gjengen har alle svarene. Personlig tror jeg budskapene må få vinger (som for øvrig bare dronningen har i maurenes verden) og komme seg ut av FN bygget slik at endringen kan skje. Derfor håper jeg min lille maurtuefortelling har gjort budskapet tilgjengelig for flere enn oss som har pugget forkortelsene og fagordene i FN systemet.

Fortsettelse følger… (neste blogg om resolusjonene med de neste stegene verden må ta)