Regjeringen beskriver dagens bistandsbilde som et økonomisk jordskjelv. Likevel svarer man i nasjonalbudsjettet med knapper og glansbilder. Skal Norge virkelig gå foran i denne verdikampen, må ordene følges opp av midler.

Sex og Politikk applauderer at regjeringen gjentatte ganger har fremhevet seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) som en utenrikspolitisk prioritet i sitt forslag til statsbudsjett. Likevel ser organisasjonen det som svært beklagelig at regjeringen ikke legger mer penger på bordet på dette området. I en tid der utviklingsministeren snakker om økt satsning internasjonalt og beskriver utviklingen de siste månedene som et «økonomisk jordskjelv», er for svakt at det ikke kommer økte midler på feltet.  

«Verden har endret seg dramatisk siden forrige statsbudsjett. Likevel virker budsjettet for 2026 nesten uberørt av virkeligheten rundt oss. Vi hadde høyere forventninger til dette statsbudsjettet, spesielt med bakgrunn i de tydelige signaler regjeringen og utviklingsministeren har gitt i forhold til å være ledende innen SRHR,» uttaler Tor-Hugne Olsen, daglig leder i Sex og Politikk.

Verden står midt oppe i en verdikamp, der angrep på rettigheter og globalt samarbeid er hovedkomponenter. SRHR er blant de sentrale stridsområdene i denne kampen.

Sex og Politikk er glad for at statsbudsjettet reflekterer dette i forslagene til støtten til Ukraina, og organisasjonen er glad for at regjeringens politiske støtte til Ukraina følges av økt økonomisk innsats.  

Denne økonomiske koblingen mangler på SRHR-området. SRHR er de rettighetene hvor denne verdikampen er tydeligst. Dette feltet rammes svært hardt av kuttene som finner sted internasjonalt.

Det har derfor vært både viktig og gledelig at regjeringa har slått fast at dette er et strategisk satsingsområde der Norge skal gå foran og lede an. 

Det er derfor urovekkende at dette ikke reflekteres i de økonomiske rammene i neste års statsbudsjett. Fra 2019 til 2025 har Norge hatt en klar forpliktelse i forhold til SRHR på minst 1,6 milliarder per år. Det er skuffende at regjeringen ikke vil erstatte tidligere internasjonale forpliktelser (Nairobi-avtalen) med en ny forpliktelse og konkret opptrapping. 

Til tross for årets globale dramatiske endringer ser vi kun marginale oppjusteringer i norsk støtte til SRHR. Dette skjer etter at regjeringen i valgkampen løftet SRHR som et hovedsatsingsområde og pekte på at Norge burde ta en lederrolle. 

Hvis Norge virkelig vil være en global pådriver og leder innen seksuelle og reproduktive rettigheter, må ambisjonene og de tydelige politiske grepene følges opp med midler.

Sex og Politikk ber Stortinget rette opp dette i sin behandling gjennom følgende endringer: 

• Øke SRHR-bevilgningene med en milliard kroner, særlig for å styrke og støtte UNFPAs og sivil samfunns innsats. 
• En ny SRHR-forpliktelse som er ambisiøs og reflekterer den politiske viljen i en verden der bistanden ser dramatisk kutt.