Men Moreen er blant de heldige, hun kom i kontakt med en av Family Planning Association of Malawi (FPAM)s klinikker, hvor hun tilbys å være med i ei av FPAMs sju ungdomsgrupper for HIV positive ungdommer N’zotheka. N’zotheka betyr: Det er mulig. To måneder senere er Moreen tilbake til skolen, og nå, halvannet år senere er hun en av de beste elevene i klassen og snakker selvsikkert på perfekt engelsk. Hun mottar som mange av de andre ungdommene mattilskudd og ARV ved hjelp av Sex og Politikks søsterorganisasjon FPAM. Etter en time med ungdommene på fritidslokalet ved FPAMs klinikk i Kawale, en av de fattigste bydelene i Lilongwe, har den lokale representanten for FNs befolkningsfond Violet Kakyomya og jeg sett og opplevd at mye er mulig. Vi har møtt et 20 talls ungdommer fra N’ zotheka som har både framtidshåp, humor og visjoner. Jeg føler meg stolt over å være en del av IPPF familien!

Jeg har denne uka besøkt Malawi: «The warm heart of Africa». Malawi er et av 12 fokusland for norsk bistand. Et fantastisk vakkert land som er et yndet ferieland for nordmenn som jobber i regionen med sine endeløse sandstrender rundt Afrikas tredje største innsjø, Malawisjøen, sitt klima og sine veldig imøtekommende og vennlige mennesker. Det er imidlertid et strengt religiøst land, med nær 80% katolikker som den langt største gruppa, og med en stor muslimsk minoritet med fulle rettigheter, mandag var f.eks. fridag, for å markere Eid, slutten på den muslimske fastemåneden (når en fridag faller i ei helg, er påfølgende mandag en fridag! Kanskje en ide for oss i Norge?).

Landet har imidlertid en grusom historie, hvor landets første president etter uavhengigheten Dr. Hastings Kamuzu Banda, lagde en et-parti stat som utover 70 tallet ble et terrorvelde mot annerledestenkende, med sine fire hjørnestensgrunnpilarer Lydighet, disiplin, lojalitet og samhold (Obedience, Discipline, Loyalty, Unity). Mange tusen personer ble drept for sine meninger eller aktiviteter før store folkelige protester, hvor den katolske kirka spilte en sentral rolle, førte til landets første frie valg i 1994 som Banda tapte.

Alle kvinner måtte dekke sine skuldre og knær. Jeg husker godt da vi besøkte Malawisjøen første gang på 70-tallet mens vi bodde i Ndola i Zambia hvor mine foreldre jobba. På grensa fikk vi streng beskjed om at min søster på 8 år måtte ha på seg dekkende bekledning om vi skulle få lov komme inn i landet. Det var 28 grader og stekende sol….

Likestilling er stadig et tema selv om mye er forbedra siden den gang. Særlig seksuelle og reproduktive rettigheter er under debatt. Sex og Politikk jobber sammen med vår søsterorganisasjon her FPAM (Family Planning Association of Malawi) som var vert under mitt besøk. FPAM driver sju klinikker som gir familieplanleggingsrådgivning, og deler ut prevensjonsmidler gratis. De er imidlertid fortvilet over skolens mangel på systematisk seksualundervisning som gjør at mange får hoveddelen av sin kunnskap om fertilitet og seksualitet landsbyens eldre. Dette skjer i mange områder, særlig i områder som praktiserer omskjæring, ved at barn tas ut i bushen, hvor de får opplæring i mange ting i forhold til det å bli voksne. FPAM beskriver mye av det som skjer i disse ritualene som i beste fal mangelfulle og noen plasser direkte skadelig. De har derfor programmer hvor de ønsker å nå fram til de tradisjonelle lederne for å sørge for at undervisningen blir bedre. Malawi har en av verdens høyeste fertilitetsrater hvor en gjennomsnittskvinne føder mer enn 5 barn i løpet av sitt liv.

Men den største diskusjonen akkurat nå er rundt abort. Malawi har en av verdens strengeste abortlovgivninger som stammer fra 1861 (!), hvor eneste mulighet for abort er dersom en kan vise fare for kvinnens liv. FPAM har derfor sammen med en rekke andre organisasjoner formet et nettverk som jobber for en mer human abortlov i tråd med WHOs standarder: Coalition for the prevention of unsafe abortions (COPUA). En studie av COPUA støttet av FNs befolkningsfond i 2011 anslo at rundt 70.000kvinner tyr til usikre ulovlige aborter i året. Alle FPAMs klinikker driver utrenskninger etter mislykkede ulovlige aborter som en av sine tilbud. Det anslås likevel at rundt 10 kvinner dør i Malawi hver eneste dag som følge av komplikasjoner i forbindelse med slike aborter. Deres arbeid førte til at en egen lov kommisjon for en ny abortlov ble nedsatt og de la fram sitt forslag til ny lov tidligere denne måneden. Loven vil gi kvinner mulighet for abort på landets sykehus i tilfeller av voldtekt, incest, dersom graviditeten kan føre til at kvinnen dør, eller skade på kvinnens fysiske eller psykiske helse. Loven er med andre ord langtfra det vi har i Norge, men den representerer et langt steg i riktig retning. Kommisjonen hadde representanter fra både den katolikkene og muslimene og representerer dermed et bredt kompromiss.

«Til tross for at trossamfunnene var representert i kommisjonen er imidlertid ikke kampen vunnet» sier FPAMs generalsekretær Thokozani Mbendera når han forteller fra siste COPUA møte. Det er stor motstand i parliamentet mot loven. Så et intenst lobby arbeid er nå i gang og han ber om at land som er viktige for Malawi også bruker sine kanaler til påvirkning. «Særlig parlamentarikere er viktige, om de kan snakke med sine søsterpartier i parlamentet her så hadde det kunnet være av stor betydning. Norge spesielt siden dere har fortsatt støtten til Malawi når mange andre land har valgt å trekke seg ut eller redusere støtten. Dere har derfor veldig stor innflytelse.»

Sex og Politikk vil ta utfordringa videre til vårt Stortingsnettverk på seksuell og reproduktiv helse og rettigheter så blir det en spennende høst i Malawi.

God helg

Tor-Hugne