Sex og Politikks innføring i fagfornyelsen i grunnskolen og videregående skole

Sex og Politikks innføring i fagfornyelsen i grunnskolen og videregående skole

Over 40 nye læreplaner for grunnskolen og videregående skole er nå fastsatt og skal tas i bruk fra skolestart neste høst. Dette er den største endringen av skolens innhold siden Kunnskapsløftet kom i 2006. Etter flere runder med høringer, der Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet har mottatt over 20 000 innspill til de nye læreplanene for grunnskolen og videregående opplæring, har de nye læreplanene endelig kommet. Vi i Sex og Politikk har vært veldig spente på hvilke relevante kompetansemål når det gjelder seksualitet som ble med i de endelige læreplanene.

Bakgrunnen for fagfornyelsen

Lærere, elever og skoleledere har kommet med innspill om at tidligere læreplaner har hatt for mange kompetansemål. Nye læreplaner skulle derfor fornyes for å være mer relevante for framtiden og samtidig ha mange færre kompetansemål, som igjen har som hensikt å gi læreren større rom til dybdelæring, og dermed gi elevene mindre overfladisk læring og en dypere forståelse. På lanseringen av de nye læreplanene kommenterte kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner at det har kommet mange forslag om å legge til kompetansemål i læreplanen. Dette har vært en krevende prosess da en av hovedmålsettingene var å få betraktelig færre kompetansemål i de nye læreplanene. Hva innebærer en kraftig reduksjon i antall kompetansemål? La oss ta faget KRLE som eksempel, det går fra å ha 129 til 41 kompetansemål. 

Tre tverrfaglige temaer innføres i skolen fra 2020: Demokrati og medborgerskap, Bærekraftig utvikling og Folkehelse og livsmestring. Alle handler om sentrale samfunnsutfordringer og vil inngå i fagene der dette er naturlig (pressemelding fra regjeringen, 18.11.2019). Vi vet at for temaet Folkehelse og livsmestring er god helhetlig alderstilpasset seksualitetsundervisning et viktig verktøy. 

Sex og Politikk skulle ønsket enda flere kompetansemål i fagene når det gjelder seksualitet. Samtidig gir færre kompetansemål et større spillerom for læreren, og utfordringen kan da bli at kvaliteten på seksualitetsundervisningen varierer i større grad. Derfor mener vi at det er viktig å påpeke at seksualitetsundervisning burde være en obligatorisk del av lærerutdanningen. Vår erfaring er at dette er noe mange lærere ønsker bedre kompetanse i. 

Samfunnsfag

Det er flere gode og relevante kompetansemål i de nye læreplanene. I for eksempel samfunnsfag skal elevene etter 2. trinn: «samtale om kjensler, kropp, kjønn og seksualitet og korleis eigne og andre sine grenser kan uttrykkjast og respekterast»; etter 4. trinn skal elevene: «samtale om identitet, mangfold og fellesskap og reflektere over korleis det kan opplevast ikkje å vere ein del av fellesskapet»; etter 7. trinn skal elevene: «reflektere over variasjonar i identitetar, seksuell orientering og kjønnsuttrykk og eigne og andre sine grenser knyttet til kjensler, kropp, kjønn og seksualitet, og drøfte kva ein kan gjere om grenser blir brotne.» Vi ser altså at kjønn, identitet og mangfold forsetter å være viktig i læreplanen for samfunnsfag. 

Kroppsøving

I kroppsøving skal man etter 10. trinn klare å: «reflektere over korleis ulike framstillingar av kropp i media og samfunnet påverkar bevegelsesaktivitet, kroppsidentitet og sjølvbilete». Dette kompetansemålet som holder fokus på kroppspress er noe nytt i kroppsøvingsfaget og gjør faget til en arena for refleksjon på enda flere plan. 

Musikk og kunst og håndverk

Det er også morsomt å se at kjønn og seksualitet kommer inn i musikkfaget. Elevene skal «undersøke hvordan kjønn, kjønnsroller og seksualitet fremstilles i musikk og dans i det offentlige rom, og skape uttrykk som utfordrer stereotypier». I faget kunst og håndverk skal man: «undersøke hvordan kjønnsroller vises i kulturelle uttrykk før og nå og lage visuelle uttrykk som utfordrer stereotypier». 

Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)

I KRLE blir ulike måter å leve sammen på tatt om som tema slik som i tidligere læreplan, og elevene skal etter 4. trinn: «beskrive og samtale om ulike måter å leve sammen på i familie og samfunn». Etter 10. trinn skal elevene: «gjøre rede for og reflektere over ulike syn på kjønn og seksualitet i kristendom og andre religioner og livssyn»

Naturfag

I naturfag skal elevene etter 4. trinn ha: «samtale om likheter og ulikheter mellom kjønnene, om kjønnsidentitet og om menneskets reproduksjon». Kanskje ikke overaskende skal elevene i naturfag i 7. trinn: «gjøre rede for fysiske og psykiske forandringer i puberteten og samtale om hvordan dette kan påvirke følelser, handlinger og seksualitet». Etter 10. trinn skal elevene blant annet kunne: «drøfte spørsmål knyttet til seksuell og reproduktiv helse». 

Alle nye relevante kompetansemål som kan knyttes til temaet seksualitet blir etter hvert å finne på vår hjemmeside. Sex og Politikk kommer også til å oppdatere alt vårt materiell i tråd med de nye kompetansemålene til skoleåret 2020/2021.

Skrevet av Kjersti Austli, rådgiver i Sex og Politikk.