Regjeringen skal oppnevne et offentlig utvalg som skal se på abortlovens bestemmelser, oppfølgingen av kvinner som tar abort, og alternativer til dagens abortnemnder. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) har åpnet for forslag til hvem som skal sitte i abortutvalget som etter planen skal være klart i løpet av våren.

Det er ikke tatt stilling til hvor mange medlemmer utvalget skal ha, men det legges opp til bred faglig og geografisk representasjon og til at de ulike synene på spørsmålene det skal tas stilling til er representert. Utvalget skal ledes av en jurist og skal blant annet ha medlemmer med:

• juridisk kompetanse
• kompetanse innen diagnostikk, oppfølging og behandling av gravide
• kompetanse innen sykdom og utviklingsavvik hos fosteret
• erfaring med rådgivning av gravide kvinner
• erfaring fra abortnemnd
• kompetanse på arvelige sykdommer og tilstander
• kompetanse innen filosofi/etikk

Sex og Politikk har nominert Berit Austveg og Kristine Bjartnes. Les vår begrunnelse:

Berit Austveg

Styreleder for Sex og Politikk, Internasjonal konsulent for Amplify Change. Pensjonistkontrakt med Folkehelseinstituttet, Enhet for migrasjonshelse.

Berit Austveg har arbeidet med abortspørsmål gjennom et langt yrkesliv, også i lederroller både nasjonalt og globalt. Hun har over mange år bidratt med viktige faglige innspill i norsk offentlig debatt om abort, og bidratt til konstruktiv til dialog om tematikken. Vi mener Berit Austveg vil bidra med viktige perspektiver, erfaring og kunnskap i utvalget som skal se på abortlovens bestemmelser, oppfølgingen av kvinner som tar abort, og alternativer til dagens abortnemnder.

Berit Austveg er utdannet lege fra Universitetet i Oslo, 1974. Austveg har jobbet med abort som globalt kvinnehelseproblem siden tidlig på 1990-tallet. I 1993 ble hun utnevnt i WHO sin Global Commission on Womens’ Health, og var der ansvarlig for arbeidet med graviditetsrelatert helse, inklusive abort. I 1994 jobbet Austveg i UD, med «Kairokonferansen», International Conference on Population and Development. På konferansen satt hun i arbeidsgruppen som forhandlet fram FNs første enighet om hvordan abort skal håndteres, en enighet som fortsatt er gyldig.

Austveg har også representert Norge i styret for WHO sitt forskningsprogram om menneskelig reproduksjon (Human Reproduction Programme) i mange år, og ledet styret i en treårsperiode tidlig på 2000-tallet. Hun var med på å utarbeide WHO sin første veileder i trygg abort, som kom i 2003. Austveg deltok i en faggruppe som vurderte søknader til Safe Abortion Action Fund (SAAF), og representerte deretter NORAD i styret til SAAF, fra 2003 til 2008. Hun satt også i styret til Ipas, en organisasjon som arbeider for å redusere sykelighet og dødelighet fra abort globalt, fra 2004 til 2009.

Austveg har ledet styret til Reproductive Health Matters, et globalt, vitenskapelig tidsskrift for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, med mye abortstoff, fra 2007 til 2015. Og hun var konsulent for Amplify Change siden 2015, et fond som støtter prosjekter knyttet til seksuell helse i Afrika og Asia, og hadde der et spesielt ansvar for abortprosjekter i fransktalende Vest-Afrika. I perioden 2018 til 2022 har Austveg vært styreleder i foreningen Sex og Politikk.

Berit Austveg har skrevet en lærebok om seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, utgitt på Universitetsforlaget i 2006, og en fagbok om etikken knyttet til abortrettigheter med globalt perspektiv, utgitt på Humanist forlag i 2017. Hun har i flere tiår forelest på Universitetet Oslo, OsloMet og andre universiteter, for medisinstudenter, bachelor- master- og doktorgradsstudenter om seksuell helse og menneskerettigheter, med fokus på abort.

Kristine Bjartnes

Seniorrådgiver i Sex og Politikk, leder av internasjonal avdeling. Særskilt ansvar for abort.

Kristine Bjartnes er fagansvarlig for abort i foreningen Sex og Politikk. Til høsten utgir hun en bok om seksuelle rettigheter og abort på Universitetsforlaget. Bjartnes har siden hun var ferdig utdannet innen kjønnsstudier deltatt i det offentlige ordskiftet i saker som omhandler kvinners rettigheter og likestilling. Vi mener Kristine Bjartnes vil kunne bidra med verdifulle bidrag og perspektiver i utvalget som skal se på abortlovens bestemmelser, oppfølgingen av kvinner som tar abort, og alternativer til dagens abortnemnder.

Kristine Bjartnes har en mastergrad i Likestilling og mangfold (kjønnsstudier) fra NTNU, 2018. Bjartnes er svært aktiv og engasjert i spørsmål knyttet til likestilling og seksuelle og reproduktive rettigheter, både i Norge og globalt. I perioden 2015–2017 var hun president for den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT)som samler hundrevis av studenter fra hele verden til konferanse – dette året om temaet diskriminering.

I 2018–2019 var Bjartnes nestleder i Studentene og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) og jobbet med globale utviklingsspørsmål, herunder seksuelle og reproduktive rettigheter. I dag jobber Bjartnes som seniorrådgiver i Sex og Politikk og leder organisasjonens internasjonale avdeling. I tillegg er hun organisasjonens fagansvarlig for abort, for både deres nasjonale og internasjonale arbeid.

Sex og Politikk er det norske medlemmet av International Planned Parenthood Federation (IPPF) og er blant verdens største organisasjoner som arbeider for seksuelle og reproduktive rettigheter, med medlemsorganisasjoner i mer enn 120 land. Sex og Politikk har siden opprettelsen i 1969 jobbet aktivt med abortspørsmål.

Bjartnes samarbeider tett med flere av IPPFs medlemsorganisasjoner i spørsmål relatert til abort, deriblant om innskrenkede abortrettigheter i Polen og USA. Hun har også de siste årene deltatt i flere FN-prosesser relatert til seksuelle og reproduktive rettigheter, slik som FNs kvinnekommisjon og FNs befolkningskommisjon. Bjartnes bidrar også i den offentlige debatten om seksuelle og reproduktive rettigheter og skriver blant annet jevnlig for det feministiske tidsskriftet Fett.

Høsten 2022 utgir hun boka «Kvinner og korona – pandemiens konsekvenser i Norge og verden» på Universitetsforlaget. I boka skriver hun et eget kapittel om abort, der hun gir en innføring i relevant nasjonalt lovverk og praksis, i tillegg til globale overenskomster og retningslinjer. Kapittelet tar særlig for seg pandemiens negative konsekvenser for aborttilgang i en rekke land under pandemien, men også hvordan pandemien har påvirket abortforekomsten i Norge og valget om å gå videre med et svangerskap eller ikke.