Appellen ble holdt av Berit Austveg 1. juli foran Stortinget, og kan leses i sin helhet her:

Når USA nå gjør det vanskeligere å få trygg, lovlig abort, går de mot den globale strømmen. Det er mange flere land som liberaliserer abortlover, enn som strammer inn. Dette gjør de basert på kunnskap om at abortlovgivning ikke har noen innvirkning på forekomsten av abort. Men at jo strengere abortlovene er, jo flere kvinner skades og dør. USA har det merkelige systemet at Høyesterett bestemmer mye av politikken. Og rett etter at Høyesterett reverserte grunnlovsretten til abort, bestemte de at delstater ikke kan forby våpenbæring nær sagt hvor som helst. Den såkalte Pro Life-bevegelsen har som intensjon å spare fosterliv, men den fungerer ikke slik. Og den går hånd i hånd med en politikk som gjør tilgangen til våpen enklere. Og de våger å kalle det Pro Life.

Politikk bør baseres på kunnskap om hva som fungerer i praksis. I mars i år publiserte Verdens helseorganisasjon sin nye veileder om hvordan aborter bør utføres, og hvordan abortpolitikk bør være, basert på den beste kunnskapen i verden. De går veldig langt i å si at tidligaborter trygt kan legges helt i kvinners egne hender. Det skyldes at vi nå har medisiner som er lette å håndtere, og som gir trygge aborter. WHOs førstevalg er at aborter skjer i helsetjenesten, men at det også, med en del forutsetninger, og i de fleste tilfellene, trygt kan gjøres uten at helsepersonell er involvert. Og WHO anbefaler at tidligaborter skjer i primærhelsetjenesten. Det tillater ikke den norske abortloven. Den sier at abort må skje på sykehus. Så når vi kritiserer USA, bør vi også få vårt eget hus i orden.

Det er svære sosiale ulikheter i helse, men ikke på noe område er de så store som når det gjelder tilgang til trygg abort. Og for USA, som allerede har svære sosiale ulikheter i tilgang til helsetjenester, kan de siste endringene bli katastrofale. Frykten er at kleshengere av ståltråder igjen vil bli brukt av desperate kvinner. Forhåpentlig vil det bli mulig å få tak i abortmedikasjon som kan hindre det, men vi vet ikke. Og lover forbyr det mange steder. Fattige, unge, svarte, funksjonshemmede og urfolk er særlig utsatte.

Tider endrer seg. Jeg er bestemor. I mine bestemødres ungdomstid var informasjon om prevensjon forbudt. I min mors ungdomstid var det «bare» forbudt å oppfordre til bruk av prevensjon. Da jeg var ung lege, var det bare vi leger som fikk utføre graviditetstest. Kondomer var i mange år omtrent umulig å få tak i, så ble de tilgjengelige på apotek, og nå fås de i dagligvarebutikker og på bensinstasjoner.

Så det har blitt stadig lettere å få tak i preparater for å bevare den seksuell helse. Jeg håper på at dere her som er unge, og kanskje dere som ikke er helt unge lenger, vil oppleve at aborttabletter til bruk for tidligaborter blir like lette å få tak i som kondomer er i dag, at alle som trenger råd, veiledning og oppfølging i en abortsituasjon vil få det, men at det ikke skal pådyttes, og at ingen andre skal bestemme. Og at det blir slutt på skammen ved å ta abort, er derved ta kontroll over livsløpet sitt.