Sex og Politikk: Det finnes flere kristne syn på sex
Sex og Politikk møtte representanter fra Kristent Ressurssenter til en panelsamtale om seksualitet under Skepsisuka på Ås.
TRYGG LESING: Lær mer, sjekk kilder, vær skeptisk: Ord og uttrykk merket med * i tekster her på sexogpolitikk.no har lenker som forklarer, beskriver eller henviser til kilder.
Skepsisuka på Ås blir hvert år arrangert på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet av Laget på Ås. Laget del av Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (NKSS).
Laget på Ås inviterte tidligere i år Sex og Politikk til en samtale om det som av Laget ble omtalt som «det kristne synet på sex».
Assisterende daglig leder i Sex og Politikk Kjersti Augland møtte Truls Olufsen-Mehus og Tone Lise Gustavsen fra Kristent Ressurssenter i samtalen, som ble moderert av Åshild Remmereit.
Med henvisning til det som ble omtalt som «det kristne synet på sex» påpekte Augland at det ikke kun finnes ett kristent syn på sex.
«Vi samarbeider med flere forskjellige kristne og trosbaserte organisasjoner som jobber med seksualitet og seksuell helse, og vi ser et mangfold av det man kan kalle det kristne perspektivet. Det finnes ulike meninger, også innenfor det kristne fellesskapet. Som organisasjon fremmer vi ikke et religiøst standpunkt, men vi er opptatte av å skape dialog og forståelse, og gi kunnskap om seksuell helse og seksuelle rettigheter,» sa Augland.
Kunnskap om egen kropp og egne grenser
Både Olufsen-Mehus og Gustavsen understrekte gang på gang ekteskapet som sentralt når det kommer til seksualitet. Blant annet innledningsvis, da spørsmålet om hva et positivt syn på seksualitet er ble stilt av moderator for samtalen. Da svarte de begge at positiv og trygg seksualitet kun finner sted innenfor rammene av det heterofile ekteskapet.
Augland påpekte at Sex og Politikk ikke er uenige i at seksualitet innenfor ekteskapet er viktig, men at dette ikke er den eneste arenaen:
«Ekteskapet er et av stedene der seksualiteten kan leves ut. Men det som er viktig for å få den tryggheten, enten om den skal være innenfor ekteskapet eller i andre typer relasjoner, må du få kunnskap og bevissthet rundt egen kropp og seksualitet. Seksualiteten blir ikke nødvendigvis trygg bare ved å gifte seg. Det blir den hvis man har god kunnskap, er trygg i sin egen kropp og identitet, og kjenner hva en synes er bra og godt. Vi er alle forskjellige, og vi må bli kjente med oss selv.»
Representantene fra Kristent Ressurssenter fremstilte også skilsmisse som noe som utelukkende er negativt. Augland påpekte imidlertid at skilsmisse også kan anses som et gode.
«Det er et faktum at det er mange som skiller seg i Norge. Men det er også et faktum at det er mange som opplever vold og traumatiske forhold. Da er det er gode å kunne komme seg ut av en slik situasjon. Det å fortsette å være i en voldelig relasjon er ikke bra for noen – verken for deg selv, for barn eller for resten av familien rundt. Man skal ikke fortsette i en relasjon som gjør deg vondt, og som bryter dine grenser. Samtykke er en viktig del av seksualiteten, og det handler om å finne ut hva du selv vil, og når du vil gjøre det, og det å kunne kommunisere det. Det handler også om å respektere andres grenser, og få et samtykke til det man ønsker å gjøre,» sa Augland.
Om samtykke og grensesetting holdt Augland også frem at kunnskap om dette kan virke forebyggende mot negative sider ved seksualitet:
«Barn må lære å sette ord på kroppsdelene sine – det kan være en forebyggende faktor mot overgrep og incest. Det er viktig å kunne sette ord på det som skjer og kunne si nei.»
Viktigheten av kritisk lesning av statistikk
Olufsen-Mehus var, slik han betegnet det, opptatt av å «argumentere sekulært»:
«Jeg er glad i statistikk, og leter for å se hva slags studier og statistikk som finnes. Eksempelvis er det flere og flere studier som viser at jo flere seksualpartnere man har før man gifter seg, så viser studier og statistikk at flere store og viktige elementer i ekteskapet faller – man øker risikoen for negative konsekvenser i et ekteskap. For eksempel opplevd dårligere sex, dårligere relasjoner og dårligere emosjonell tilknytning til partneren,» sa Olufsen-Mehus.
Her er det viktig å understreke at det i forskning som anvender statistikk skilles mellom korrelasjon og kausalitet. Korrelasjon innebærer at det er en samvariasjon mellom to målbare størrelser, men det betyr ikke nødvendigvis at det også er en kausal sammenheng – en årsakssammenheng* – mellom de to. Olufsen-Mehus hevder i sitatet ovenfor at flere tidligere seksualpartnere fører til «negative konsekvenser i et ekteskap». Statistikken han henviser til viser imidlertid kun en korrelasjon, og kausalitet er ikke sannsynliggjort.
Det samme påpekte Augland når Olufsen-Mehus senere trakk frem to andre ulike statistikker og hevdet at det er en årsakssammenheng mellom de to.
«Vi mener at man innfører en risiko med dette nye sekulære synet om at bare du vet hva som er rett for deg. Vi har aldri hatt mer fokus på sex og seksualitet i verden globalt. FHI viser at den psykiske helsen i Norge, altså psykiske lidelser, de siste åtte årene har doblet seg blant jenter og kvinner i alderen 12-24 år. Hvorfor er det sånn da? Hvis alt funker og det er så bra å leve ut og være den du er, og gjøre disse mantraene «du vet hva som er rett for deg» når alt tilsier at det går dårlig med oss. Vår psykiske helse har aldri vært verre – alle piler peker nedover på dette. Og så svarer man at man må ha enda mer seksualitetsundervisning, enda mer normkritikk – hvis samfunnet blir enda mer åpent da kjenner ingen på skam ved seg selv, og da vil alle kjenne på at de kan være seg selv over alt. Men selv i de mest åpne og liberale i samfunn i verden er det samme statistikk, den psykiske helsen går ned der også,» hevdet Olufsen-Mehus.
Augland svarte at «psykisk helse er et kjempeviktig tema. Så vidt meg bekjent, er det ikke forskning som legger en én-til-én-sammenheng mellom åpenhet rundt seksualitet og kjønn og psykisk helse. Her må vi se på samfunnet. Seksualitet er viktig, men alt handler ikke om seksualitet». Hun fortsatte:
«Levekårsundersøkelser viser at stigma – negative holdninger – til skeive i samfunnet påvirker skeive personer negativt, og bidrar til uhelse blant skeive. Så det er ikke det å være skeiv i seg selv, men det er hvordan samfunnet reagerer. Heldigvis er det over 50 år siden vi avkriminaliserte det å forelske seg i en av samme kjønn i Norge, og vi ser at det i kjølvannet av det har skjedd mye positivt i samfunnet, blant annet når det kommer til psykisk helse.»