Reell ungdomsdeltakelse – et paradigmeskifte!

Reell ungdomsdeltakelse – et paradigmeskifte!

Ungdom er viktig i CPD47

Skrevet av: Kjersti Augland

CPD47 nærmer seg slutten og statene sitter nå i de siste intense forhandlingene, ingen vet hvor langt utover natten de vil vare men det er forventet å ta sin tid. Siste versjon av sluttdokumentet er lagt fram og nå skal de siste kampene tas. Viktigheten av ungdomsdeltagelse er understreket i flere paragrafer og det ser ut til at dette kommer til å forbli i dokumentet til slutt.

Gjennom hele uken har de fleste statene trukket fram ungdom som en av de viktigste gruppene å fokusere innsatsen på for å oppnå bærekraftig utvikling. Verden trenger å skape over 40 millioner nye jobber for den store ungdomspopulasjonen, vi må sørge for at unge jenter får bestemme over egen kropp og for eksempel ikke blir tvunget inn i tidlig ekteskap, vi må sørge for tilgang på ungdomsvennlige seksuelle og reproduktive helsetjenester og en helhetlig seksualundervisning og ungdom må delta i beslutninger. Det er stor enighet om at ungdoms seksuelle og reproduktive helse og rettigheter (SRHR) er et av de viktigste områdene for å realisere det store potensiale som ungdom representerer for videre utvikling.

Men ungdom er ikke bare på agendaen det er også rekordmange ungdom tilstede på årets møte. Rundt 100 ungdom er med i et SRHR ungdomsnettverk som jobber aktivt for å påvirke de ulike delegasjonene og resultatet fra CPD47. Og over 20 ungdom er med i ulike offisielle delegasjoner.

På seminaret om ungdomsdeltagelse i praksis, arrangert av ungdomsorganisasjonene dance4life og CHOICE for Youth and Sexuality, sammen med det nederlandske utenriksdepartementet, var det høy stemning og flere konkrete forslag til hvordan ungdom kan sikres plass ved bordet når avgjørelser tas.

Nur Hidayati Handayani fra Indonesia og det internasjonale nettverket Youth Coalition for Sexual and Reproductive Rights, poengterte at politikere må ha viljen til å inkludere ungdom og at ungdom må bli gitt rom og tillit. Politikere må forstå at «we both want to make the country better». Men nedfelt politikk sikrer ikke nødvendigvis tilgjengelighet. Maria Jose Rivas fra IPPF understreket viktigheten av a utvikle inkluderende mekanismer for å unngå hindringer til deltagelse for unge. Visedirektøren i UNFPA, Kate Gilmore, etterspurte en kritisk maktanalyse av hva som skjer. «Young people are kept out and they are paying for it with their lives.» Ungdom er ikke gamle nok til å stemme – men gamle nok til å bli gravide. Ungdom er ikke gamle nok til å få helhetlig seksualundervisning – men de er gamle nok til å få en kjønnssykdom. Det som trengs er et skifte i maktbalanse, hevdet hun. De gamle gråhåra må vike plass. Gilmore understreket alvoret i sitt argument med å hevde at det trengs et paradigmeskifte i hvordan vi tenker om deltagelse og beslutnigstaking, først da vil vi kunne oppnå en god og meningsfull deltagelse.

Amos Mwale, direkør for SAIHs partner i Zambia, Youth Vision Zambia, er med i den offisielle zambiske delegasjonen. Amos sitter inne i forhandlingsrommet og bidrar til å holde SRHR høyt løftet på den zambiske agendaen. Han er tydelig på at det er alt for liten ungdomsrepresentasjon inne i forhandlingsrommet. Han sier at ungdom trenger opplæring for å kunne bidra konstruktivt inn i forhandlingene. Og at dette er noe man må jobbe med på lang sikt og ikke kun en uke før CPD eller et annet internasjonalt møte holdes.

Årets CPD er snart over, men beslutninger skal tas hver dag. Er vi klare for et paradigmeskifte? Et skifte i maktbalansen, for å inkludere ungdom i beslutninger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå? Får vi et bra sluttdokument fra CPD47 kan det brukes til å oppnå nettopp dette.