IPPF-familien *) marsjerte i Sevillas gater for en feministisk likestillingspolitikk da verdens ledere diskuterte utviklingsfinansiering på FN konferansen FFD4 *).

30. juni vedtok verdens stater under en FN-konferanse i Sevilla en plan for å styrke finansieringen av arbeidet for å oppnå bærekraftsmålene og å utvikle mer rettferdige globale strukturer og regler for låntaking, skatt, handel og bistand. Det hele skjedde på FN konferansen, Financing for Development FFD4 fra 30.juni til 3. juli. Planen har fått navnet Compromiso de Sevilla, Compromiso de Sevilla for action 16 June.pdf og ordets doble betydning viser godt hva avtalen er: en forpliktelse og et kompromiss.

På tross av et massivt finansieringsgap på 4000 milliarder USD årlig for å oppnå bærekraftsmålene, økende globale forskjeller og mangel på likestilling. så svarer planen ikke på de globale behovene som vil bidra til at kvinner, jenter, skeive og marginaliserte grupper får utdanning, tilgang på helsetjenester og innfridd retten til å bestemme over egen kropp og fremtid.

Planen inkluderer viktige likestillingsområder som å sikre kvinners økonomiske deltagelse, utrydde kjønnsbasert vold og at fattigdom særlig rammer kvinner. Dessverre er den et kompromiss som fullstendig utelater seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR).

Globalt satte verdens stater viktige standarder på disse områdene allerede for mer enn 30 år siden, på Befolkningskonferansen i Kairo i 1994 og Kvinnekonferansen i Beijing i 1995. Dette er standarder som fremdeles brukes og som sist ble opprettholdt i Fremtidspakten vedtatt på FNs generalforsamling i september 2024. Det har vært vanskelig å utvide og oppdatere disse standardene i tråd med den globale positive utviklingen vi har sett på bakken i mange land. Og i denne siste felles globale planen for utvikling, nevnes ikke disse viktige globale standardene. Det er bekymrende og noe Sex og Politikk sammen med vår globale IPPF familie engasjerte oss i.

På verdens fjerde konferanse for finansiering av global bærekraftig utvikling var Sex og Politikk sammen med nærmere tjue representanter fra våre søskenorganisasjoner i International Planned Parenthood Federation (IPPF).

I nærmere ett år har vi jobbet for å sikre at likestilling, kvinners rettigheter og seksuelle og reproduktive rettigheter skulle få en sentral plass i verdens nye plan for finansiering for utvikling. Vi har deltatt i innspillsrunder, snakket med myndigheter fra en rekke land og kommet med konkrete forslag til hvordan likestilling og seksuelle rettigheter kan inkluderes. Dette er viktig fordi denne planen er vedtatt i verdens øverste organ, FN, og legger premissene for prioriteringer som er nødvendig om vi skal oppnå en mer rettferdig verden der ALLE inkluderes.

Derfor sørget vi i IPPF-familien for at SRHR og likestilling var synlig både i forkant og under konferansen. Sammen med den globale feminist-bevegelsen arrangerte vi en førkonferanse for å diskutere feministisk utviklingspolitikk og løsninger som vil bidra til inkluderende, rettferdige og likestilte økonomiske systemer. Ansvarliggjøring og viktigheten av å få en plass rundt bordet var et av hovedbudskapene. Som en sivilsamfunnsrepresentant sa, «hvis vi ikke sitter ved bordet så er vi på menyen». Vi vil ikke bli spist, vi vil bli hørt.

Kvelden før konferansestart farget sivilsamfunn Sevillas gater med plakater, rop og energi i en marsj for økonomisk rettferdighet og likestilling. Vår søskenorganisasjon fra Brasil, Gestos *), hadde med seg en verdensballong som ledet marsjen med budskapet: «Fix it for Real».

En oppfordring og rop til verdens ledere om at det haster med løsninger som en gang for alle endrer de urettferdige strukturene, som inkluderer økt innsats for likestilling for alle kvinner, jenter, skeive og marginaliserte grupper og som setter seksuelle og reproduktive rettigheter i sentrum av innsatsen.

Under selve konferansen fikk vi med oss både utviklingsminister Åsmund Aukrust og fungerende Norad-direktør Lisetta Trebbi på våre side-arrangement. De var begge tydelige på at likestilling er god økonomi og at SRHR ikke er en valgfri tilleggskomponent, men grunnleggende for all utvikling.

Globalt er Norge anerkjent som en viktig forkjemper og et foregangsland for likestilling og SRHR. For at framgangen vi tross alt har oppnådd på dette området ikke skal forsvinne men ytterligere styrkes, er det avgjørende at land som Norge og alle de andre som er enige, og det er fremdeles mange, bruker enhver anledning til å fremme dette.

Sevilla-kompromisset er et steg på veien videre. Planen inkluderer viktige punkter for likestilling, men for å oppnå full likestilling må både strukturelle endringer på plass og seksuelle og reproduktive rettigheter innfris. Vi vet at seksuell og reproduktiv helse og rettigheter er en forutsetning for bærekraftig og rettferdig utvikling. Sammen med våre globale søskenorganisasjoner i IPPF skal vi fortsette å jobbe hardt for å sikre at disse rettighetene realiseres for alle. Og sammen skal vi minne våre myndigheter på at Sevilla kompromisset er gulvet, og ikke taket, for den økte globale innsatsen som må til for å realisere seksuelle og reproduktive rettigheter for alle.