For tre år siden var det ingen som en gang ville ha tenkt tanken om at Norge skulle få en ny abortlov med det aller første. Regjeringen og helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestres (bildet) forslag til ny abortlov som ble framlagt i dag er derfor en gledelig milepæl i kampen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR). Dessverre har loven likevel også helt åpenbare svakheter sett fra et SRHR-synspunkt.

Loven henger fortsatt fast i gamle vrangforestillinger at forsvarlig abort bare kan gjennomføres på regionalt nivå, på sykehusene. I dag gjennomføres de fleste aborter hjemme, ved hjelp av en tablett, og ikke kirurgiske inngrep.

Mulighet for abort i primærhelsetjenesten skal etter regjerningens forslag utredes. I en slik uavklart situasjon er det derfor uheldig å lovfeste at ansvaret for å tilby tjenesten begrenses til spesialisthelsetjenesten.  

«Vi må ha en lov som forenkler og ikke kompliserer tilgangen til abort. For det store flertallet, som i dag gjennomfører aborten hjemme etter å ha fått medisinene ved et sykehus, vil en direkte tilgang gjennom primærhelsetjenesten bety en enklere og mer omsorgsfull behandling. Sånn sett rammer loven fortsatt alle som bor i distriktene, langt unna sykehusene,» uttaler assisterende daglig leder i Sex og Politikk, Kjersti Augland.

Nødvendig og økt anerkjennelse

Organisasjonen Sex og Politikk er glad for forslaget om utvidelse av selvbestemmelsen til uke 18, og at fosterantallsreduksjon reguleres på tilsvarende vis. Dette er en nødvendig og økt anerkjennelse av den gravides rett til selvstendige beslutninger om egen kropp og livsløp.

Den nye loven vil i realiteten bety at så mange som 98 – 99 prosent av norske kvinner som ønsker å ta abort, får bestemme over egen kropp.

Sex og Politikk er videre glad for at lovforslaget styrker den selvstendige retten til å bli hørt for personer med funksjonsnedsettelse. Vi støtter at loven presiserer at abort aldri skal være av tvang, og støtter derfor forslaget om å lovfeste retten til å fullføre svangerskapet.

Lovbestemt forskjellsbehandling

Sex og Politikk er sterkt kritiske til formuleringen om at loven «skal sikre respekten for det ufødte liv». Sex og Politikk kan ikke se at en lov kan sikre respekt for det ufødte liv. Den foreslåtte formuleringen i en formålsparagraf vil bare kunne bidra til å påføre skyld og skam på den gravide som står i beslutningen.

Det nye lovforslaget lovfester retten til oppfølgingssamtaler for den som har gjennomgått en abort. Dette er i realiteten en lovbestemt forskjellsbehandling mellom de som har gjennomført abort, de som har fått endelig avslag, og de som trekker søknaden underveis. Dersom en slik rett skal inn i loven, bør den omfatte rett til oppfølging for alle som har et behov.

Levedyktighet ikke en politisk beslutning

Sex og Politikk er videre kritiske til at en absolutt grense på 22 uker lovfestes. Vurdering av levedyktighet, som antas å være lagt til grunn for forslaget, er medisinsk komplisert, og bør gjøres i hvert enkelt tilfelle. En fastsettelse av et uketall hører ikke hjemme i en lov.  Det blir feil at politikerne leker helsepersonell og tror man gjennom politisk beslutninger kan vedta levedyktighet.

«Regjeringens forslag til ny abortlov er et riktig steg på veien til en lov som er mer i samsvar med dagens situasjon og behov, samtidig som vi mener at forslaget bør revideres på sentrale punkter,» avslutter Kjersti Augland.