Norge må videreføre nivået på støtten til GFF

Norge må videreføre nivået på støtten til GFF

Sex og Politikk, Unicef og Redd Barna mener at Norge må øke støtten til global helse og videreføre nivået på støtten til GFF.

Til utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim,

Redd Barna, Unicef Norge og Sex og Politikk ber om at utviklingsministeren øker støtten til global helse under kap 160, post 70 i bistandsbudsjettet for å styrke mødre- og barnehelse, og seksuelle rettigheter, inkludert de kontroversielle områdene abort, kjønns- og seksualitetsmangfold og seksualitetsundervisning. Vi ber om videreføring av støtten til Den globale finansieringsfasiliteten for kvinners, barns og ungdoms helse (GFF) på samme nivå som tidligere, 600 millioner kroner årlig.

Norge har i mange år vært en fremtredende leder innenfor global helse, både normativt og finansielt. Denne rollen ble forsterket under Covid-19 pandemien, og nå også i oppfølgingen av pandemien med blant annet å ta til orde for mer rettferdig fordeling av medisiner, vaksiner og teknologi, og for styrking av nasjonale helsesystemer.

Ved siden av bekjempelse av smittsomme sykdommer har Norge i flere år hatt et særlig fokus på mødre- og barnehelse, inkludert seksuell og reproduktiv helse, innenfor rammene av styrkede helsesystemer med universell tilgang. Dette la statsråden vekt på senest under Arendalsuka. Her har GFF vært en særlig relevant kanal, slik utenriksdepartementet skriver i budsjettproposisjonen. Norad har også trukket frem GFF som er godt verktøy for å oppnå norske mål i sin interne evaluering. For eksempel har land som har implementert GFF-programmer hatt god fremgang innen graviditets- og fødselshjelp og familieplanlegging. Norad trekker frem land som Tanzania, Liberia og Etiopia der fremgangen knyttet til ulike helsetilbud har vært enorm. Norads gjennomgang viser også at GFFs økende fokus på SRHR som del av programmene gjør fasiliteten til en god kanal for norske prioriteringer, spesielt siden den også tar for seg kontroversielle områder som abort der Norge spiller en viktig rolle i verden. Det er også viktig å ta med seg at Norge teller 26% av GFF-støtten som del av den totale SRHR-bevilgningen, og dermed som del av oppfyllelsen av Nairobi-forpliktelsene.

En nylig studie gjennomført av Redd Barna i Etiopia viser tydelig hvordan GFF kan virke effektivt ved å samordne og prioritere tjenester for mødre- og barnehelse, løse fragmenteringsutfordringer. GFF- metoden har også hatt en enorm katalytisk effekt der den direkte finansieringen er nær tidoblet gjennom andre kilder. I dette eksempelet virker kanalen særdeles relevant sett opp mot norske uttalte prioriteringer. Denne studien er vedlagt dette brevet, sammen med en oppsummert versjon.

Selv om GFF ikke er perfekt, og at det uten inngående studier er til dels vanskelig å måle alle resultater vi oppnår gjennom kanalen, så fremstår fasiliteten som en av de løsningene som er lengst fremme med tanke på å løse utfordringer på tvers av de fleste norske mål innenfor global helse. Og som Norad skriver i sin interne vurdering er Norge som en av de største donorene i en god posisjon til å påvirke GFFs policy, planer og bevilgninger fremover. Det er viktig at Norge tar denne rolle, særlig for å styre GFF ytterligere i å øke tilgangen til trygg abort og kreve en mer inkluderende satsing med tanke på kjønns- og seksualitetsmangfold. I tillegg har Norge et ansvar for å sende et sterkt signal overfor andre donorer om at global helse er viktig.

Vi mener at Norges reduserte bevilgninger til global helse og til GFF er et skritt i feil retning, og at tidspunktet for denne nedprioriteringen er svært dårlig gitt økte behov i mange lavinntektsland etter Covid-19 pandemien. Begrunnelsen for redusert støtte til GFF fra neste år er «budsjettsituasjonen på posten». «Budsjettsituasjonen» dreier seg mest sannsynlig om at neste års allokering også må dekke GAVI-betalinger som ble utsatt i to budsjettrunder i forbindelse med inndekning av kostnader til flyktningtiltak i Norge. Ved å øke bevilgningen på posten kan man ta høyde for disse utsatte betalingsforpliktelsene uten å redusere norske ambisjoner for global helse generelt, og for seksuelle rettigheter, mødre- og barnehelse, helsesystemstyrking og universell helsedekning spesifikt.

Redd Barna, Unicef Norge og Sex og Politikk