Hvorfor er det så viktig at Norge leder an?

Norge er et av landene som gjør aller mest for at barn og unge i andre land skal få gå på skole. Selv om det står om fremtiden til hundrevis av millioner av barn, sitter mange land på gjerdet og venter på at noen skal vise vei nå når kassa til verdens største fond er tomt.

Norges lederrolle gir oss ekstra ansvar. Derfor må nettopp Norge gå foran og love at vi vil gjøre vårt for å fylle på fondet for grunnutdanning, slik at millioner av barn kan få en utdanning.

I juli har Erna Solberg en stor mulighet til å gjøre nettopp dette. Da er hun gjest hos G20, gruppen av de 20 mektigste landene i verden. I juli møtes de i Tyskland, og det som bestemmes der påvirker livet til millioner av mennesker. Ledere og medier fra hele verden kommer til å følge med og høre på det som blir sagt.

Derfor ber vi Erna Solberg om å bruke G20-møtet til å si høyt og tydelig at Norge vil gi det GPE ber om, nemlig doble vår støtte til GPE i 2018-2020, og oppfordre andre land til å ta et lignende krafttak for utdanning.

Verden trenger en leder som trår til for de millionene av barn og unge som ikke går på skole, og de som risikerer å miste utdanningen sin. Hvis ikke Norge, hvem da?

Trappe opp bistand til utdanning

Norge gir også mange andre viktige bidrag til utdanning for noen av de barna som har det aller vanskeligst i verden. Norge gir mye til utdanning for barn og unge som er rammet av krig, konflikt og naturkatastrofer. Norge støtter også skolegang for barn med funksjonsnedsettelser, jenter som er giftet bort, barn som ikke har foreldre og barn som blir diskriminert. Når støtten til GPE øker, må det ikke gjøre det vanskeligere for de jentene og guttene Norge støtter på andre måter.

Hvis verden skal klare å oppfylle alle barns rett til utdanning, må alle rike land bruke 15 prosent av bistanden sin på utdanning. Norge gir bare 10 prosent.

Politikerne på Stortinget er enige om at vi skal gi 1 prosent av Norges inntekter til bistand. Når økonomien vokser, gir vi mer bistand. Denne økningen kan brukes til å nå målet om at 15 prosent av bistanden skal gå til utdanning. Da finansieres økningen til utdanning med friske midler, og går ikke på bekostning av annen viktig bistand og legger ikke bånd på støtte til det sivile samfunn.

Derfor ber vi Erna Solberg om å trappe opp utdanningsbistanden, så vi i 2020 gir 15 prosent av bistanden til utdanning.

Hva med dem som har det aller vanskeligst?

For de 250 millioner barna i barneskolealder som ikke får utdanning eller som ikke lærer noe på skolen, er penger helt nødvendig. Verden må faktisk bruke mer enn dobbelt så mye penger på utdanning for at alle jenter og gutter skal få retten sin til utdanning oppfylt. Mye av dette må komme fra utviklingsland, og noe må komme fra bistand. Men uansett hvor de kommer fra, så er det viktig hvordan pengene brukes. Vi kommer ikke i mål hvis vi bare bruker mer på dem som har mest.

Av alle barn og unge som ikke går på skole

• er halvparten påvirket av konflikt, naturkatastrofer eller andre kriser
• lever en av tre med en funksjonsnedsettelse
• er de fleste jenter
• er mange diskriminert på grunn av etnisitet, språk, religion, fattigdom eller annet

Hvis vi ikke prioriterer dem som ekskluderes fra utdanning, kommer vi aldri i havn. Norge må derfor passe på at bistanden vi gir til utdanning først og fremst kommer de som står aller bakerst i køen til gode.

Les også:

• Bistandsaktuelt: Brev til Erna, 20. juni 2017