Dette til tross for at flere utredninger og fagfolk nevner seksualitetsundervisning som et av de viktigste verktøyene i forebyggingen mot seksuelle overgrep, utenforskap og mobbing, så synes ikke det å imponere Støre-regjeringen.

Sex og Politikk ser alvorlig på det faktum at seksualitetsundervisning ikke er eksplisitt nevnt i verken budsjettforslaget fra Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet eller Kultur- og likestillingsdepartementet. Seksualitetsundervisning er nevnt to  ganger i hele nasjonalbudsjettet, og det er i forbindelse med en budsjettpost i bistandsbudsjettet.

Dette mener er Sex og Politikk er urovekkende fordi både Kvinnehelseutvalget og Voldtektsutvalget har presisert i sine utredninger at Norge trenger et seksualitetsundervisningsløft som et ledd i helsefremmende arbeid og forebygging av vold, trakassering og seksuelle overgrep.

Våre naboland som vi gjerne sammenligner oss med, bruker fra 10 til 60 millioner på seksualitetsundervisning i året. Sex og Politikk mener at Norge bør øremerke midler på feltet og begynne med 5 millioner for å starte den styrkninga som de nevnte rapporter og andre de siste årene anbefaler på feltet.

«Vi har lagt bak oss nok et skoleår med dystre tall fra Ungdata-undersøkelsen. 8 prosent av guttene og 18 prosent av jentene i ungdomsskolen og videregående skole har opplevd at noen mot deres vilje befølte dem på en seksuell måte, og henholdsvis 3 og 12 prosent i vidergående er blitt presset til seksuelle handlinger eller samleie.

Vi har altså en situasjon der i en klasse på 30 elever er det 3-4 jenter og 1 gutter som har blitt voldtatt, mest sannsynlig av en de kjenner og kanskje til og med en i deres egen klasse. Hvor er innsatsen for denne gruppen?» spør seniorrådgiver Vilde Graff Senje i Sex og Politikk.

Sex og Politikk er også overrasket over at verken tiltak 33, om å styrke seksualitetsundervisning og tiltak 34, om å heve kompetansen blant lærere og barnehagelærere, under «Kvinnehelsestrategien», ikke er adressert ytterligere og fått midler i budsjettet.

Skrivefeil?

Et mulig lyspunkt ville vært at Kunnskapsdepartementet løfter kompetanseheving innen kjønns- og seksualitetsmangfold for lærere, men Sex og Politikk stiller spørsmålstegn ved at departementet har bedt Utdanningsdirektoratet se på dette området kun innen kroppsøvingsfaget.

«Dette temaet bør være en del av undervisningen i det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring, og dermed gjennomsyre alle fag,» forklarer Senje, som håper teksten slik den fremkommer i forslaget til budsjett er en skrivefeil. 

Også internasjonalt skulle Sex og Politikk gjerne ha sett at det er skrivefeil som er årsaken til at regjeringen bruker store ord, men mindre penger på viktige innsatsområder innen seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR).

Regjeringen påpeker selv at det globalt er en økt motstand mot kvinners rettigheter og likestilling, seksuell og reproduktive rettigheter og rettighetene til skeive personer. Samtidig øker behovene både i kjølvannet av covid-pandemien og på grunn av pågående kriser og konflikter.  

Nettopp derfor er det skuffende å se at regjeringen fortsatt ikke setter midler bak sine løfter om en satsing på seksuell og reproduktive helse og rettigheter internasjonalt. Det er ingen poster i budsjettet som underbygger regjerings påstander om hvor viktig dette feltet er, og når poster som delvis dekker dette fagfeltet heller ikke økes, så sørger en svekket krone og inflasjon mange steder i verden med store utfordringer på dette området for at Norge reelt sett bidrar mindre på den internasjonale areaen der vi ønsker å fremstille oss som ledende.