Den internasjonale transsynlighetsdagen er dedikert til å feire fremgangen på rettigheter til transpersoner og ikke-binære, samt å sette søkelys på de kampene som gjenstår. At kjønnsmangfold skal ha en plass på timeplanen er heldigvis ikke en av disse kampene, det er allerede innarbeidet i de norske læreplanene.

Lurer du på hvorfor det er viktig å ha kjønnsmangfold på timeplanen? Sex og Politikk presenterer tre argumenter.

1) Å snakke om kjønnsmangfold i skolen er en unik mulighet til å styrke og videreføre verdier som likeverd og inkludering. Læreplanverket av 2020 gir rom for slike samtaler. Dette støttes også gjennom Utdanningsdirektoratets ressurs om undervisning om kjønn og seksualitet: «Elevene trenger å lære om og forstå verdien av kjønnsmangfold.»

Samtidig så vi gjennom en undersøkelse fra Sex og Samfunn gjort i 2022 at flere elever savnet denne tematikken i sin seksualitetsundervisning. Videre rapporterer kun 12 prosent av lærerne at de fikk undervisning i seksualitetsundervisning i løpet av sine egne studier. Som lærerstudent burde man kunne forvente å få undervisning i tematikken man skal holdes ansvarlig for i skolen, og de lærerne som allerede er i skolen bør få tilbud om videreutdanning og læringsressurser for å sikre trygge og inkluderende samtaler om kjønnsmangfold i klasserommet.

2) Å snakke trygt og fritt om kjønn- og seksualitetsmangfold i helhetlig seksualitetsundervisning kan gi elevene muligheter til å reflektere over verdien av mangfold og gjøre dem bedre rustet i sin identitetsutvikling, samt i deres forståelse av andre.

Derfor er Sex og Politikk glade for at politikerne ser på helhetlig seksualitetsundervisning som et sentralt virkemiddel i arbeidet for å bedre livskvaliteten til skeive og transpersoner i Norge. Dette kom for eksempel frem i regjeringens «Handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold». En rapport fra United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization (UNESCO) støtter det overnevnte; helhetlig seksualitetsundervisning, styrker likestilling og unges seksuelle og reproduktive rettigheter.

3) Til sist, så vet vi at det er en voksende internasjonal «anti-gender»-bevegelse, som er en trussel mot skeive og transpersoners legitimitet og rettigheter. I ytterste konsekvens kan både liv og helse stå på spill. Disse motkreftene treffer også det norske samfunnet.

I Barne- ungdoms- og familiedirektoratet sin levekårsundersøkelse «Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår» (2021) vises det at én av tre transpersoner har vært utsatt for overgrep og én av fire har blitt utsatt for vold eller trusler om vold. Det vitner om at den aller største kampen ligger i å endre holdninger i samfunnet. Dette bør starte i skolen. De menneskerettighetsbruddene som vi nå ser utfolde seg i for eksempel Uganda, viser at skeive og transpersoners trygghet og rettigheter er truet internasjonalt.

Norge har muligheten til å være et foregangsland og fremme de verdiene det norske samfunn og skolesystem står for: Menneskerettigheter, inkludering og likeverd.

God transsynlighetsdag!

Vilde Graff Senje,
lærer og teamleder for seksualitetsundervisning i Sex og Politikk