Kvinnebevegelsen mener at regjeringens abortutvalg, som ble nedsatt i juni 2022, mangler representanter fra kvinnebevegelsen og sentrale fagpersoner som kan bidra til en åpen samtale om behovene for en moderne abortlov.

Utvalget fikk et kortfattet mandat, og skal i hovedsak vurdere behovet for å utvide tiden for den gravides selvbestemmelse fra dagens tolv uker, oppfølging av kvinner som tar abort, og alternativer til dagens abortnemnder. Av internasjonale perspektiver, nevner mandatet kun erfaring fra andre nordiske land. Utvalget mangler viktige perspektiver både i mandatet og blant medlemmene.

«Dette er et demokratisk problem da kvinnebevegelsen kjempet frem den abortloven vi har i dag. Den organiserte kvinnebevegelsen sitter på en enorm kompetanse både historisk og faglig som utvalget nå mangler,» uttaler sier Cathrine Linn Kristiansen, leder for Kvinnefronten, som er initiativtakeren til skyggeutvalget.

For å ivareta disse perspektivene og bidra til en mer opplyst debatt om framtidas abortlov, har den norske kvinnebevegelsen nedsatt et eget utvalg som skal jobbe parallelt med regjeringsutvalget.

Kvinnebevegelsens abortutvalg har som formål å utvide diskusjonen og belyse temaer som stigma og skam, internasjonale perspektiver, etiske premisser som ligger til grunn for dagens lovgivning, retorikk rundt abort – ord og begreper – hvordan språk former problemstillingene rundt abort, hvordan fosterets verdi vektes og den gravide kvinnens integritet.

Kvinnefronter er bekymret for om Regjeringens abortutvalg i tilstrekkelig grad vil ta hensyn til den medisinske, samfunnsmessige eller juridiske utviklingen som har skjedd i de snart 50 årene siden loven ble vedtatt, med tanke på blant annet pasient- og brukerrettighetsloven.

Abortbehandlingen har blant annet gjennomgått store endringer, der kirurgiske aborter i 90 prosent av tilfellene er erstattet med medisiner. Vi etterlyser en vurdering av hvilken betydning utviklingen innen medisinsk teknologi bør ha for aborttilbudet. Kvinnebevegelsens abortutvalg ønsker en styrking av pasientrettigheter generelt og utvikling av et feministisk, etisk rammeverk for en moderne abortlov. En ny abortlov bør kunne stå seg i flere tiår.

Kvinnebevegelsens abortutvalg består av sentrale fagfolk og forskere og representanter for en samlet kvinnebevegelse. Det presiseres at de er valgt til utvalget i kraft av sin kompetanse og de representerer seg selv og ikke sine arbeidsplasser.

Cathrine Linn Kristiansen
Leder i Kvinnefronten. Oslo

Ane Stø
Leder i Kvinnegruppa Ottar. Oslo
Karin Bruzelius
Tidligere leder i Norsk Kvinnesaksforening og høyesterettsdommer. Oslo

Hildegunn Bomnes
Sittet i ankenemnda for abort i snart 9 år. Tidligere leder og utvikler av Amathea. Bekkestua

Berit Austveg
Sex og Politikk, samfunnsmedisiner og forfatter, leder av Sex og Politikks abortutvalg. Høvik

Mette Løkeland
Gynekolog, overlege på Kvinneklinikken i Bergen og Abortregisteret, FHI. Phd om medikamentell abort. Bergen

Johanne Sundby
Professor i kvinnehelse ved Universitetet i Oslo. Brumunddal

Anneli Rønes
Fagpolitisk rådgiver ved Sex og samfunn. Oslo

Elisabeth Swärd
Seniorrådgiver kvinnehelse og medlem av regjeringens kvinnehelseutvalg. Oslo

Gunhild Hugdal Teolog
Førsteamanuensis i etikk ved UIA. Tidligere prest i Den norske kirke. Har skrevet doktoravhandlingen The right choice and the free choice. An Empirical Ethical Contribution to a Christian, Feminist Ethic of Reproductive Justice. Kristiansand

Eli Aaby
Jordmor og sykepleier. Oslo

Hanne Beth Borge
Jurist. Oslo

Thorbjørn Brook Steen
Overlege i fødselsmedisin ved OUS Ullevål. Oslo

Mina Rafiq
Aktivist for minoritetskvinners rettigheter. Oslo

Solveig Hagen Strand
Student/ organisasjonssekretær Ottar. Oslo

Selma Flo-Munch
Organisasjonssekretær for Kvinnefronten Oslo. Oslo

Sunniva Yndestad
Student. Oslo

Tone Brekke
Norsk Kvinnesaksforening. Oslo