Den spanske justisministeren Alberto Ruiz-Gallardóns plan om å reversere tilgang til abort I landet, har opprørt kvinner over hele Spania. I tillegg har den vist store forskjeller innad i partiet og, dersom gjennomført, vil det bety at Spania plasseres ute av takt med flertallet av EUs medlemsland.

Ved å begrense trygge og lovlige aborter truer også Spania oppfyllelsen av rettigheter gjennom internasjonal lovgivning, og Spania kan oppleve intens gransking av internasjonale menneskerettighetsorganer.

Siden 2010 har kvinner i Spania hatt en lovfestet rett om selvbestemt abort opp til 14. svangerskapsuke. De foreslåtte endringene, godkjent av regjeringen i slutten av desember i fjor men ikke prøvd ovenfor parlamentet, gir kvinner rett til abort kun dersom hennes mentale eller fysiske helse er i fare (da opp til uke 22) eller i tilfeller hvor graviditet er et resultat av voldtekt (opp til uke 12).

Den foreslåtte loven sier at to leger må bekrefte at kvinnens helse er i fare, og et voldtektsoffer må ha meldt fra om voldtekten til politiet, samt at jenter under myndighetsalder må ha samtykke av foreldre eller verge. Forslaget gir leger rett til å reservere seg mot å utføre inngrepet på grunnlag av samvittighet, og forslaget truer også leger som utfører aborter utenfor de lovlige rammene med straffeforfølgelse og det er ikke lov å drive reklame for aborttjenester.

Et enormt tilbakeskritt

Regjeringens forslag er mer restriktiv enn abortloven fra 1985 som var forut for lovgivningen fra 2010 i at den ikke vil tillate abort på grunnlag av fosterskade så lenge ikke skaden er uforenelig med liv utenfor livmoren og så lenge ikke kvinnens mentale helse er truet. Mye av debatten har dreid seg om særlig dette argumentet, og kan også være et punkt i forslaget som regjeringen kan være villig til å godta endringer.

Dersom godkjent i parlamentet, selv med de beskjedne endringer regjeringen har signalisert, vil denne loven bety et enormt tilbakeskritt for kvinners rettigheter i Spania. Myndighetene vil måtte svare på vanskelige spørsmål fra FNs menneskerettighetsråd når det møtes i oktober for å vurdere Spanias overholdelse av FNs konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. FN-komiteen kan be regjeringen om å forklare hvordan restriksjonene er i overenstemmelse med retten til liv, en rett som internasjonale lover om menneskerettigheter generelt anser å starte ved fødsel. Dette ses ofte i sammenheng med at restriktive abortlover er bevist å føre til at kvinner tyr til utrygge aborter og disse kan føre til komplikasjoner og i verste fall dødsfall.

Komitémedlemmer i FN kan også spørre om retten til personvern, som inkluderer en gravid kvinnes rett til å bestemme om hun ønsker å ta abort eller ikke. Eller de kan referere til retten til informasjon, som forplikter land til å gi den fullstendige og nøyaktige informasjonen som trengs for å beskytte og fremme retten til helse, inkludert reproduktiv helse.

Spørsmål angående de urimelige konsekvensene loven kan ha for fattige og marginaliserte kan også komme opp. De foreslåtte restriksjonene kan tvinge jenter og kvinner til å søke aborttjenester utenfor Spania, noe som igjen betyr økte kostnader og risiko for enhver kvinne og ung jente som er uplanlagt og/eller uønsket gravid. I tillegg vil kvinner og jenter uten lovlig opphold, uten arbeid eller veldig fattige jenter og kvinner ikke ha mulighet til å reise utenlands for å få utført en abort.

Også på CEDAWs dagsorden

Lovforslaget vil også være på dagsorden når FNs komité for eliminering av all form for diskriminering mot kvinner (CEDAW) møtes i november for å utarbeides sine spørsmål til den spanske regjeringen angående Spanias historie for beskyttelse av kvinners menneskerettigheter. Tilgang til trygge og lovlige aborttjenester er essensielt for å beskytte flere av kvinners rettigheter, inkludert retten til helse og retten til frihet fra diskriminering. Rettigheten en kvinne har til selv å bestemme antall og når man vil ha barn, er også truet. CEDAW har allerede kritisert lover som kriminaliserer prosedyrer som kun kvinner har behov for som diskriminerende barrierer for kvinners tilgang til helsetjenester.

FNs spesialrapportør på helse, Anand Grover, følger også med på utviklingen i Spania. I en banebrytende rapport fra 2011 kritiserte han restriksjoner innført av land verden over for å gjøre det vanskeligere for kvinner å få tilgang til lovlige aborter – som for eksempel krav om at abort må godkjennes av mer enn én helsearbeider og også lover om reservasjonsrett på grunnlag av samvittighet – som han sier begrenser tilgang til lovlige aborter.

Enkelt sagt vil lovforslaget i Spania nekte gravide kvinner rett til å ta egne valg angående sin kropp, som utfordrer flere menneskerettigheter og vil på urimelig måte stride mot en kvinners utøvelse av sine rettigheter. Derfor vil spanske myndigheter, dersom de godkjenner forslaget, få store vanskeligheter med å svare for seg i møte med FNs menneskerettighetsorgan.