Følgende stiller seg bak innspillet fra SRHR-nettverket: Berit Aasen, seniorforsker, NIBR – Amnesty International – CARE – Redd Barna – Sex og Politikk – FOKUS – Sex og Samfunn – Kirkens Nødhjelp – Nettverket IHSG.

Innspill til Prop. 1 S, forslag til Statsbudsjett 2016.

SRHR-nettverket var svært fornøyde da Regjeringen slo fast gjennom Sundvollen-plattformen at det er «behov for å styrke kvinneperspektivet i utviklingspolitikken», og bekreftelser på et fortsatt engasjement for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) og kvinners rettigheter. I foreslått Statsbudsjett ser vi dessverre ikke at disse løftene er holdt.

SRHR-nettverket ser med stor bekymring på at den langsiktige bistanden til sivilsamfunn er kuttet med 326 millioner (Kap. 160). Dette vil bety en dramatisk svekkelse av arbeidet for å realisere de universelle menneskerettighetene i en tid da spesielt seksuelle og reproduktive rettigheter og kvinners rettigheter er under sterkt press og opplever tilbakeslag internasjonalt. Sivilsamfunnet spiller en avgjørende rolle i endring av lover, holdninger og i å holde myndighetene ansvarlige for realisering av menneskerettighetene. De siste års forhandlinger i Kvinnekommisjonen (CSW) og Befolkningskommisjonen (CPD), hvor en ikke engang klarte enes om et sluttdokument, understreker den viktige rollen sivilsamfunn har i sitt pådriver arbeid overfor egne myndigheter for å opprettholde menneskerettighetene. Kutt i bevilgningen til sivilsamfunn vil svekke dette arbeidet.

• SRHR-nettverket ber Stortinget opprettholde bevilgningen til sivilsamfunn på minst samme nivå som i 2015 og bruke «friske» midler til den økte humanitære innsatsen og utgiftene til flyktninger i Norge.

SRHR-nettverket ser med stor bekymring at innsatsen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) svekkes. Både Sundvollen-plattformen og Stortingsmelding 10., Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken, understreker viktigheten av et fortsatt sterkt arbeid for SRHR. I forslag til Statsbudsjett snakker Regjeringen ikke lenger konsekvent om seksuelle rettigheter, slik en alltid tidligere har gjort, men innfører noen steder betegnelsen seksuell og reproduktiv helse, og reproduktive rettigheter. Eksempelvis under Kap. 168 Post 70, mål tre. Denne formuleringen er den samme som det nye konsensus i FN, et kompromiss for å tilfredsstille landene som ikke anerkjenner seksuelle rettigheter knyttet til ungdoms seksualitet, seksuell orientering og kjønnsidentitet. Norge som tar mål av seg å være en forkjemper for likestilling og menneskerettigheter må konsekvent bruke begrepet seksuelle rettigheter, særlig i vårt eget statsbudsjett. Særlig forunderlig blir dette når en ser de klare formuleringene på SRHR som foreslås i Stortingsmelding 7. Likestilling i praksis – Like muligheter for kvinner og menn, lansert den 9.10., der det understrekes at Norge skal arbeide for internasjonal aksept for seksuelle rettigheter og rett til abort. En enhetlig utforming av norske politiske prioriteringer er viktig for å tydeliggjøre at Norge også i framtiden vil være en internasjonal forkjemper for seksuell og reproduktiv helse OG rettigheter.

• SRHR-nettverket oppfordrer Stortinget på det sterkeste om å opprettholde allerede nedfelt politikk for å fremme og styrke seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.
• SRHR-nettverket ber Stortinget om å øke satsingen på SRHR gjennom økt bevilgning til sivilsamfunn som spiller en avgjørende rolle for å utvikle målrettede og tilpassede tiltak og å holde ansvarsbærere ansvarlige for realisering av rettighetene.

SRHR-nettverket er glade for at Regjeringen fremdeles understreker at arbeidet for å sikre tilgangen til trygge aborter er en viktig del av kvinners helse og reproduktive rettigheter. Restriktive abortlover er ikke forbundet med lavere abortrater, heter det på s. 251 i UDs budsjettproposisjon, og viser til en rekke tiltak som i 2014 blei støttet i ulike land og internasjonalt. Det er derfor med bekymring vi registrerer at målsetningen om trygg abort kun er nevnt i Kap. 169 Post. 70 Global helse, under ett av de mange satsningsområdene. En manglende tilgang til trygg abort er en av de viktigste årsakene til mødredødeligheten i verden. En reduksjon av bevilgningene for å sikre tilgang til trygg abort vil svekke arbeidet for å redusere den globale mødredødeligheten. Norge har støttet noen av de få internasjonale aktørene som arbeider effektivt for tilgang til trygge aborter. Det er avgjørende at denne støtten opprettholdes. I tillegg må det normative arbeidet for retten til trygg abort gjennom sivilsamfunn og i internasjonale fora styrkes.

• SRHR-nettverket ber Stortinget opprettholde støtten til internasjonale aktører som jobber for å fremme trygge aborter, og med dette også redusere den globale mødredødeligheten.
• SRHR-nettverket ber Stortinget om å øke bevilgningen til sivilsamfunnsorganisasjoners arbeid for å redusere normative og juridiske hindringer i arbeidet for trygge aborter.

SRHR-nettverket støtter Regjeringens satsing på utdanning under Kap. 169 post 73. Hvert eneste år er det flere millioner tenåringsjenter som ikke kan fortsette utdanningen sin fordi de blir gravide og får barn. De fleste tenåringsgraviditeter er ikke planlagte, og mange er uønskede. En viktig årsak er at ungdom ofte mangler tilgang på grunnleggende seksuelle og reproduktive rettigheter som integrert seksualundervisning, tilgang på prevensjon og beskyttelse mot barneekteskap og overgrep.

• SRHR-nettverket ber Stortinget om å inkludere en satsting på integrert seksualundervisning under post 73 Utdanning
• SRHR-nettverket ber Stortinget om å styrke retten til utdanning ved å satse på å realisere seksuell og reproduktiv helse og rettigheter for ungdom, blant annet gjennom tilgang på prevensjonsveiledning og prevensjon, og en satsing mot diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

I Sundvollen plattformen slo Regjeringen fast at det var behov for å styrke kvinneperspektivet i utviklingspolitikken. I forslaget til Statsbudsjett er den såkalte Kvinnebevilgningen, Kap. 168, i realiteten redusert med over 100 millioner, da det ikke er en reell økning i midler, og 100 millioner er øremerket UNICEF og GPE initiativet for jenters tilgang til utdanning. For å sikre et relevant og styrket arbeid for kvinners rettigheter er det helt nødvendig at kvinnerettighets- og grasrotorganisasjoner i land i Sør er sterke og operative. De har et mandat som FN og globale initiativ ikke kan dekke. Ved en kraftig svekking av både sivilsamfunnsbevilgningen og kvinnebevilgningen risikerer vi at kvinners rettigheter og SRHR vil få ytterligere tilbakeslag på landnivå og internasjonalt.

• SRHR-nettverket ber Stortinget øke kvinnebevilgningen og at økningen kanaliseres til relevante kvinnerettighetsorganisasjoner i Sør.
• SRHR-nettverket ber Stortinget om å tydeliggjøre at en satsing på seksuell og reproduktiv helse og rettigheter er nødvendig for kvinners rettigheter og likestilling under den fjerde hovedlinjen i Stortingets utenrikspolitikk.

Til slutt vil vi uttrykke bekymring over kunnskapsproduksjonen og forskningen på SRHR området. SRHR nettverket er bekymret over den reduserte bevilgning til GLOBVAC som er det forskningsprogrammet som har dette som tema. Vi er samtidig også skuffet over at kvoteprogrammet som utdannet aktører i Sør, inkludert studenter som studerte og forsket på viktige SRHR-temaer er fjernet.

• SRHR nettverket ber Stortinget opprettholde bevilgningen til GLOBVAC på samme nivå som i 2015.

Med vennlig hilsen, SRHR-nettverket

Følgende stiller seg bak innspillet: Berit Aasen, seniorforsker, NIBR – Amnesty International – CARE – Redd Barna – Sex og Politikk – Fokus – Sex og Samfunn – Kirkens Nødhjelp – Nettverket IHSG.

Dette innspillet er utarbeidet innen nettverket for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR). SRHR-nettverket har som formål å fremme seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Nettverket har et entydig fokus på globale utfordringer. SRHR-nettverket er et åpent nettverk og består av personer som enten i kraft av sin faglige stilling i akademia, frivillige- og humanitære organisasjoner, eller i kraft av sin personlige kunnskap og kompetanse om globale utfordringer knyttet til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, aktivt kan bidra til å fremme en global rettighetsbasert tilnærming til seksuell og reproduktiv helse.