Ny handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling (SRHR-nettverket)

Ny handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling (SRHR-nettverket)

Skriftlig innspill fra det internasjonale SRHR-nettverket til ny handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken.

Det internasjonale nettverket for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) er et nettverk av norske organisasjoner og enkeltmedlemmer, med formål å fremme seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Vi takker for muligheten til å komme med skriftlig innspill til utarbeidelsen av ny handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken. Nettverket har et entydig fokus på globale utfordringer.

Utenriksdepartementet har i denne innspillsrunden bedt om svar på disse spørsmålene:

  • Tre hovedutfordringer som bør omtales i handlingsplanens situasjonsbeskrivelse
  • Forslag til konkrete tiltak som bør inngå i handlingsplanen
  • Eksempler på tiltak som har fungert og forslag til hvilke tiltak som bør forbedres i ny handlingsplan

Det internasjonale SRHR-nettverket har følgende innspill:

Tre hovedutfordringer som bør omtales i handlingsplanens situasjonsbeskrivelse

  1. Manglende tilgang på SRHR, med særlig fokus på ungdom

Det er et omfattende problem at mange ikke har tilgang på SRHR som følge av blant annet økonomi, geografi, politiske hindringer og skadelige holdninger og kjønnsstereotypier. FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter understreker i sin Generelle kommentar 22 at brudd på seksuelle og reproduktive rettigheter er vedvarende og svært alvorlige menneskerettighetsbrudd. SRHR er en helt sentral del av likestillingsarbeid, og tilgang til SRHR kan være avgjørende særlig for kvinner og jenters mulighet til å fortsette sin utdannelse, delta i arbeidslivet, og leve et liv fritt for vold, overgrep og tvang.

Jenter og kvinner møter ulike utfordringer gjennom ulike deler av livet. Tenåringsjenter er spesielt utsatt for barneekteskap, utilsiktede og uønskede graviditeter, og har ofte svært begrenset tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester – denne gruppen blir ofte glemt i likestillingsarbeidet. Tilgang til prevensjon og helsetjenester er essensielt for alle jenter og kvinner, unge og ugifte kvinners tilgang til informasjon og tjenester er særlig under press og bør satses på spesielt. En helhetlig tilnærming inkluderer blant annet fattigdomsreduksjon, tilgang på utdanning, styrking av jenter og unge kvinners deltagelse i beslutningsprosesser, arbeid for skeives rettigheter, mobilisering av samfunnet og sosial normendring.

  1. Manglende støtte til sivilsamfunn og lokale organisasjoner som jobber med SRHR og likestilling

Arbeidet med å endre holdninger og normer som bidrar til opprettholdelse av skadelige skikker og manglende tilgang på SRHR krever langsiktig innsats og god kjennskap til lokale kontekster. Lokale, uavhengige sivilsamfunnsorganisasjoner driver arbeidet for menneskerettigheter fremover. Det er disse organisasjonene som kommer nærmest folk og har størst mulighet å endre skadelige kjønnsnormer og holdninger. Sivilsamfunnsorganisasjoner er også ofte sentrale pådrivere for de områdene som henger lengst etter, slik som tilgang til prevensjon for unge, seksualitetsundervisning, trygg abort og LHBTI+-rettigheter. I mange land er SRHR fortsatt svært kontroversielt, og mange organisasjoner har vanskelige arbeidsvilkår pga. både mangel på støtte og regjeringer som søker å begrense eller fjerne deres innflytelse. Norsk utenriks- og utviklingspolitikk må være forankret lokalt, og handlingsplanen må derfor sørge for at sivilsamfunnsorganisasjoner prioriteres i arbeidet med likestilling og SRHR globalt. Det er særlig viktig å involvere barn og unge i dette arbeidet, og støtte til ungdomsledet arbeid bør prioriteres.

  1. Tilgang til SRHR blir hardt påvirket av humanitære kriser, pandemi og klimaendringer

Pandemi, klimaendringer og konflikt har ført til et stort press på seksuell og reproduktiv helse og

rettigheter (SRHR) verden over, og vi ser for første gang på lenge en tilbakegang på flere viktige indikatorer innenfor SRHR. Vi vet at kriser rammer kvinner og jenter hardere, og barneekteskap, seksuell- og kjønnsbasert vold og uønskede graviditeter øker under krise og konflikt. Humanitær respons og pandemihåndtering kan derfor ikke sees isolert fra bredere satsinger på SRHR og likestilling. Jenter og kvinners helse og rettigheter møter tilbakeslag i krisesituasjoner, samtidig som SRHR og arbeid mot skadelige skikker overses eller nedprioriteres. Jenter og kvinners seksuelle og reproduktive helse er også nært knyttet til utdanning, og mange jenter har mistet skolegang og falt ut av skolen som følge av COVID-19 og voldelige konflikter, noe som forsterker behovet for en større innsats rettet mot de unge.

Forslag til konkrete tiltak som bør inngå i handlingsplanen

  1. Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) må prioriteres høyt og være et eget tematisk satsingsområde i den nye handlingsplanen

Norge står i en særskilt posisjon internasjonalt som et av få land nærmest uten motstand mot SRHR, og kan dermed gjøre en spesielt stor forskjell i arbeidet for de kontroversielle seksuelle rettighetene i sin utenriks- og utviklingspolitikk. Guttmacher-Lancet-kommisjonens definisjon av SRHR må ligge til grunn.

  1. Bekjempelse av skadelige skikker, slik som barne- og tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og seksuell og kjønnsbasert vold, må prioriteres høyt og være et eget tematisk satsingsområde i den nye handlingsplanen

I arbeidet med å forebygge utbredelsen av skadelige skikker er SRHR en sentral faktor. Skadelige skikker omfatter både rettighetstap, helse, kjønnsbasert vold og manglende likestilling, og må derfor prioriteres også som et eget område. Dette er særlig viktig med tanke på at strategien mot skadelige skikker utgår. Norge blir sett på som en viktig global pådriver for arbeidet mot barneekteskap og kjønnslemlestelse og kan gjøre en stor forskjell på dette området. Det vil være viktig at handlingsplanen inkluderer målsettinger som kan ettergås på tvers av de ulike sektor-innsatsene, slik at skadelige skikker ikke faller mellom to stoler. Det bør følge ny finansiering for øremerket innsats til målrettede programmer utover de 760 millioner NOK som har forpliktet frem til 2023.

  1. Handlingsplanen må prioritere støtte og finansiering til sivilsamfunnsorganisasjoner og lokalt forankrede organisasjoner som jobber med likestilling og SRHR

Se bakgrunn for tiltak under utfordring nummer 2.

  1. Det må rettes konkrete tiltak mot særlig utsatte grupper, deriblant ungdom, transpersoner og seksuelle minoriteter
  1. Handlingsplanen må sikre øremerkede midler til styrking av resultatmåling og forskning
  1. Handlingsplanen må sees i sammenheng med den nye handlingsplanen for kjønns- og seksualitetsmangfold, og de kommende handlingsplanene for humanitært arbeid og for kvinner, fred og sikkerhet

Som en del av dette må handlingsplanen operere med et bredt kvinnebegrep. Seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter er særlig utsatte for blant annet manglende tilgang på SRHR-tjenester og seksuell og kjønnsbasert vold, men faller likevel ofte utenfor viktige satsinger på likestilling. Inkludering av skeives rettigheter i den nye handlingsplanen er også fremhevet i handlingsplanen for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023-2026), hvor det i tiltak 46 fremheves at «skeives rettigheter skal ivaretas i regjeringens kommende handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklings- politikken, og at Norge skal bidra til inkludering av skeive i organisasjoner som UN Women og FNs befolkningsfond.»

  1. Handlingsplanen må sees i sammenheng med den nye strategien for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i utviklingspolitikken

Jenter og unge kvinner med nedsatt funksjonsevne har større risiko for å utsettes for seksuell og kjønnsbasert vold, menneskehandel og tvangsekteskap. De har også ofte svært liten tilgang til helhetlig seksualitetsundervisning som er universelt utformet og tilrettelagt.

  1. Handlingsplanen må understreke Norges rolle i å fremme kontroversielle SRHR-temaer i internasjonale forum og toppolitisk nivå

Internasjonale motstrømninger på SRHR-feltet har i stor grad påvirket Norges SRHR-innsats og arbeid med inneværende handlingsplan. Den nye handlingsplanen må ha klare målsettinger for hvordan motarbeide motstanden, spesielt gjennom å samarbeide med viktige alliansepartnere og “gatekeepers”.

  1. Handlingsplanen må inneholde en strategi for inkludering av gutter og menn i arbeidet med likestilling, SRHR og bekjempelse av skadelige skikker

Gutter og menn spiller en viktig rolle når det kommer til kvinner og jenters tilgang til SRHR, men inkluderes i for liten grad i målrettede tiltak for å fremme SRHR og forebygge skadelige skikker. Tiltak rettet mot gutter og menn må ha en helhetlig tilnærming, og inkludere blant annet familieplanlegging, mødrehelse, og bekjempelse av seksuell og kjønnsbasert vold og skadelige skikker.

  1. Fortsatt støtte til multilaterale organisasjoner som arbeider med SRHR, deriblant UNFPA, UNICEF og UNESCO.

Eksempler på tiltak som har fungert og forslag til hvilke tiltak som bør forbedres i ny handlingsplan

  1. Målbare tiltak og indikatorer

Den tidligere handlingsplanen inneholdt i for liten grad konkrete, etterprøvbare målsetninger. Selv om vi anerkjenner behovet for et fleksibelt rammeverk, er det viktig at handlingsplanen kan følges opp, og at de konkrete tiltakene kan måles både i løpet av perioden og i etterkant. Resultatmåling bør skje i form av et resultatrammeverk, indikatorer eller lignende.Tiltakene må kunne ettergås og følges opp underveis. I dag er det særlig vanskelig å følge og etterprøve bevilgninger til og tiltak rettet mot styrking av SRHR. Dette er problematisk og bør gjøres noe med.

  1. Sivilt samfunn må inkluderes i utforming og oppfølging av handlingsplanen gjennom etablering av en pådrivergruppe

Det bør etableres en pådrivergruppe, hvor medlemmer av sivilt samfunn får muligheten til å følge fremdriften i handlingsplanen sammen med myndighetsrepresentanter. I den forrige handlingsplanen ble det etablert en pådrivergruppe, men dette arbeidet ble aldri fulgt opp. Pådrivergruppen bør møtes jevnlig, og minst to ganger i året. Handlingsplanen bør spesifisere dette. Medlemmer av pådrivergruppen bør oppnevnes av sivilsamfunnet selv.

  1. Endring av kjønnsdiskriminerende holdninger og normer skjer best ved systematisk å mobilisere lokalsamfunnsaktører

Normer om skadelige skikker og vold mot kvinner, og negative holdninger til prevensjon kan endres gjennom lokalt tilpasset informasjon og tilrettelagt dialog på grassrotnivå. Lokalt forankrede organisasjoner bør få støtte til å implementere metoder som har hatt dokumentert effekt. Både menn, kvinner, ungdom og lokale ledere må involveres for å endre negative normer. Sivilsamfunnsorganisasjoner er også viktige for å drive påvirkningsarbeid og styrke rettigheter lokalt og nasjonalt.

  1. Oppfølging gjennom FNs menneskerettighetsråd

Norge har de siste årene lagt frem anbefalinger for å fremme retten til trygg abort i FNs menneskerettighetsråds landgjennomganger. Dette ansvarliggjør myndigheter, og vi ber om at arbeidet videreføres.

  1. Økt tilgang til trygg abort har krevd langvarig innsats og globalt samarbeid

På tross av at flere land har sterke begrensninger i tilgangen til trygg abort, har det skjedd fremgang på dette feltet med avkriminalisering og økt tilgang. Under Covid-19 pandemien så vi også eksempler på at tilgang til trygg abort ble inkludert i definisjonen av primærhelsetjenester og dermed en tjeneste som skulle være tilgjengelig på tross av nedstengning. Fremgangen på abort-feltet har krevd jevnt arbeid over lang tid fra helsefaglige aktører, sivilsamfunn med pådriver arbeid og dokumentasjon av konsekvensene av mangel på trygge tjenester. I tillegg har den teknologiske utviklingen med tilgang på medikamentell abort også bidratt til økt tilgang. Tiltakene har vært langvarig innsats og støtte til sivilsamfunn, samarbeid med og i faglige nasjonale og globale nettverk, dokumentasjon og ny teknologi. Det er ingen “quick-fix” og viser behovet for donorer og partnere som prioriterer og som står sammen i arbeidet over tid.

Følgende organisasjoner står bak innspillet:

Amnesty International
Care
FOKUS
KFUK KFUM GLOBAL
Nettverk IHSG
Norwegian Church Aid
Plan International
Redd Barna
SAIH
Sex og Politikk
Skeiv Ungdom
SNU