Sex og Politikk takker for muligheten til å komme med skriftlig innspill til utarbeidelsen av ny handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken. Sex og Politikk stiller seg bak innspillet til Det internasjonale SRHR-nettverket. Vi viser også til Agenda Rådgivning sin evaluering av “Frihet, makt og muligheter,” som bidrar med konstruktive forslag som kan styrke den kommende handlingsplanen. 

Hovedutfordringer som bør omtales i handlingsplanens situasjonsbeskrivelse 

1. Mange land mangler realisering av kritiske rettigheter, særlig retten til trygg abort, helhetlig seksualitetsundervisning og kjønns- og seksualitetsmangfold

Vi har i mange år sett fremgang på en rekke felt innen seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR). Samtidig har også motstanden mot SRHR økt. I Sex og Politikk sitt arbeid ser vi at enkelte områder er særlig under press. Vi ønsker å trekke fram tilgang til trygg abort, situasjonen for LHBTI+ personer og helhetlig seksualitetsundervisning (CSE) som spesielt utsatte områder. Her er det et stort behov for økt støtte, både politisk og økonomisk. På lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan er det omfattende mobilisering mot disse rettighetene, hvilket får utslag i diskriminerende lovgivning, liten tilgang på informasjon og helsetjenester og mangelfull beskyttelse av grunnleggende menneskerettigheter. 

Sex og Politikk mener Norge må møte økt motstand med økt støtte, både politisk og økonomisk. I en tid hvor en rekke land innskrenker rettighetene til å lære om og bestemme over egen kropp, er Norge en viktig motpol. Norge er et av få land som tar denne kampen på internasjonale toppmøter. Det er bra og dette må fortsette. Internasjonale motstrømninger på SRHR-feltet har i stor grad påvirket Norges SRHR-innsats de seneste årene. Det er viktig at norske myndigheter forplikter seg til å fortsett dette viktige arbeidet.

2. Manglende støtte til sivilsamfunn og lokale organisasjoner som jobber med SRHR og likestilling

Sivilsamfunnsorganisasjoner er ofte sentrale pådrivere for de områdene som henger lengst etter, slik som tilgang til prevensjon for unge, seksualitetsundervisning, trygg abort og LHBTI+-rettigheter. I mange land er SRHR fortsatt svært kontroversielt, og mange organisasjoner har vanskelige arbeidsvilkår pga både mangel på støtte og regjeringer som søker å begrense eller fjerne deres innflytelse. 

Arbeidet med å endre holdninger og normer som bidrar til opprettholdelse av diskriminering og manglende tilgang på SRHR krever langsiktig innsats og god kjennskap til lokale kontekster. Lokale, uavhengige sivilsamfunsorganisasjoner driver arbeidet for menneskerettigheter fremover. Det er disse organisasjonene som kommer nærmest folk og har størst mulighet å endre skadelige kjønnsnormer og holdninger. 

Handlingsplanen må derfor sørge for at sivilsamfunnsorganisasjoner prioriteres i arbeidet med likestilling og SRHR globalt. Det er særlig viktig å involvere barn og unge i dette arbeidet, og støtte til ungdomsledet arbeid bør prioriteres.

Gjennom vårt medlemskap i International Planned Parenthood Federation (IPPF) samarbeider Sex og Politikk med våre søskenorganisasjoner i hele verden for å fremme SRHR. Vi har på denne måten et unikt innblik i viktigheten av å arbeide lokalt med særlig kontroversiell tematikk. 

3. Tilgang til SRHR blir hardt påvirket av humanitære kriser, pandemi og klimaendringer

Pandemi, klimaendringer og konflikt har ført til et stort press på seksuelle og reproduktive rettigheter verden over, og vi ser for første gang på lenge en tilbakegang på flere viktige indikatorer innen SRHR. Vi vet at kriser rammer kvinner, jenter og LHBTI+ personer hardere, og barneekteskap, seksuell- og kjønnsbasert vold og uønskede graviditeter øker under krise og konflikt. Humanitær respons og pandemihåndtering kan derfor ikke sees isolert fra bredere satsinger på SRHR og likestilling. 

Viktige tiltak som handlingsplanen bør fremme: 

• Redde liv med “The minimum initial service package” (MISP) for SRHR under kriser

• Forebygge og møte seksuell og kjønnsbasert vold med SRHR-tjenester og trygge møteplasser
• Sikre effektivitet, ansvarlighet og bærekraft gjennom støtte til lokale organisasjoner og kvinneledede organisasjoner
• Sikre verdighet og helse gjennom tilgang til langsiktig helseomsorg

Jenter, kvinner og LHBTI+ personer sin seksuelle og reproduktive helse er også nært knyttet til utdanning. Mange jenter har mistet skolegang og falt ut av skolen som følge av COVID-19 og voldelige konflikter, noe som forsterker behovet for en større innsats rettet mot de unge.

Gjennom tett samarbeid med vår søskenorganisasjon i Ukraina, WHFP, har Sex og Politikk med bekymring fulgt den negative påvirkningen krig og konflikt har hatt for SRHR. Dette inkluderer blant annet tilgangen til fødeklinikker og mødrehelse, adgangen til familieplanlegging, skeives rettigheter og ikke minst muligheten til å leve et liv fritt for seksuelle overgrep. Norge var et av landene som ga ekstra midler til bekjempelse av seksualisert og kjønnsbasert vold i Ukraina. Handlingsplanen må adressere sammenhengen mellom humanitært arbeid i kriser og langsiktig bistandsarbeid.

Konkrete tiltak som bør inngå i handlingsplanen

1. Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) må prioriteres høyt og være et eget tematisk satsingsområde i den nye handlingsplanen

Norge står i en særskilt posisjon internasjonalt som et av få land nærmest uten motstand mot SRHR, og kan dermed gjøre en spesielt stor forskjell i arbeidet for de kontroversielle seksuelle og reproduktive rettighetene i utenriks- og utviklingspolitikken. Guttmacher-Lancet-kommisjonens definisjon av SRHR må ligge til grunn.

SRHR må fortsette å være et prioritert tematisk satningsområde. Det er i tråd med Hurdalsplattformen, som presiserer tre områder Sex og Politikk er enige i at bør prioriteres i handlingsplanen:

• Støtte opp om internasjonale tiltak for å bekjempe kjønnsbasert vold 
• Bekjempe forfølgelse og diskriminering av mennesker basert på seksuell legning
• Styrke kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Regjeringen vil forsterke norsk innsats, etablere nye allianser og øke støtten til familieplanlegging, prevensjon og trygge aborter

2. Prioritere støtte og finansiering til sivilsamfunssorganisasjoner og lokalt forankrede organisasjoner som jobber med likestilling og SRHR

Sivilsamfunnsaktører er viktige for å styrke seksuelle og reproduktive rettigheter lokalt og nasjonalt. Altfor mange land har i dag lover som bryter menneskerettighetene, som kriminalisering av sex mellom samtykkende voksne og mangelfull tilgang til abortomsorg. Den kommende handlingsplanen må prioritere økonomisk støtte til lokale og nasjonale sivilsamfunnsaktører som fremmer seksuelle og reproduktive menneskerettigheter. Dette er særlig viktig i land som allerede har lovgiving som er i strid med menneskerettighetene eller i land med økende politisk motstand mot seksuelle og reproduktive rettigheter. 

Internasjonale prosesser, som landgjennomganger i FNs menneskerettighetsråd, eksaminering av staters menneskerettighetsforpliktelser og gjennomganger av FNs bærekraftsmål, er viktige muligheter for å styrke realiseringen av menneskerettighetene. Vi anbefaler at handlingsplanen fremmer finansiering som muliggjør et kontinuerlig og systematisk samarbeid mellom sivilsamfunnsaktører som jobber for økt realisering av menneskerettighetene på nasjonalt nivå.

Regjeringens nye handlingsplan må:

• Prioritere økonomisk støtte til lokale og nasjonale sivilsamfunnsaktører som fremmer seksuelle og reproduktive menneskerettigheter
• Prioritere støtte til ungdomsledet arbeid

3. Understreke Norges rolle i å fremme kontroversielle SRHR-temaer i internasjonale forum og toppolitisk nivå, særlig trygg abort, seksualitet- og kjønnsmangfold (SKKK) og helhetlig seksualitetsundervising (CSE)

Internasjonale motstrømninger på SRHR-feltet har i stor grad påvirket Norges SRHR-innsats og arbeid med inneværende handlingsplan. Den nye handlingsplanen må ha klare målsettinger for hvordan motarbeide motstanden, spesielt gjennom å samarbeide med viktige alliansepartnere og “gatekeepers”.

Regjeringens nye handlingsplan må:

• Fremme Norge som en global ledestjerne innen SRHR og benytte alle muligheter til å fremme SRHR i internasjonale prosesser og gjennom bilateralt samarbeid
• Fortsette å legge til rette for et konstruktivt samarbeid mellom myndigheter, sivilsamfunnsorganisasjoner og multilaterale organisasjoner
• Fortsatt støtte multilaterale organisasjoner som arbeider med SRHR, deriblant UNFPA, UNICEF og UNESCO
• Følge opp og styrke forpliktelsene gitt under Nairobi Summit i 2019

.

4. Handlingsplanen må prioritere helhetlig seksualitetsundervisning som et sentralt verktøy i satsingen på likestilling, helse og utdanning

Sex og Politikk anser seksualitetsundervisning som en grunnleggende menneskerettighet, og som avgjørende for barn og unges mulighet til å utvikle seg og ta i bruk sitt fulle potensial på alle livets områder. En helhetlig seksualitetsundervisning anerkjenner at unge mennesker er kompetente aktører i egne liv og utstyrer dem med kunnskapen, ferdighetene, holdningene og verdiene de trenger for å bestemme over egen seksuell helse og nyte sin seksualitet – både fysisk og emosjonelt, individuelt og i relasjoner. Vi vet at seksualitetsundervisning er et helt sentralt verktøy for å sikre likestilling, forebygge uønskede svangerskap, informere om prevensjon og øvrig informasjon om SRHR. På tross av dokumentert effekt for likestilling, helse og utdanning, er helhetlig seksualitetsundervisning et av de mest kontroversielle områdene innenfor SRHR. Vi ser stadig eksempler på at stater begrenser barn og unges tilgang på seksualitetsundervisning, og det er stor uenighet i internasjonale forum.

Helhetlig seksualitetsundervisningen står høyt oppe på agendaen i en rekke internasjonale forum, og Norge spiller i denne sammenheng en viktig rolle for å ivareta barn og unges rett til utdanning og informasjon om sin egen kropp. 

Regjeringens nye handlingsplanen må:

• Videreføre og styrke arbeidet med å fremme helhetlig seksualitetsundervisning i internasjonale fora
• Fremheve helhetlig seksualitetsundervisning i bilateralt samarbeid
• Støtte sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber med helhetlig seksualitetsundervisning, i tråd med UNESCOs retningslinjer

5. Handlingsplanen må sees i sammenheng med den nye handlingsplanen for kjønns- og seksualitetsmangfold, og styrke arbeidet for skeives rettigheter som en del av likestillingsagendaen

Som en del av dette må handlingsplanen operere med et bredt kvinnebegrep. Seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter er særlig utsatte for blant annet manglende tilgang på SRHR-tjenester og seksuell og kjønnsbasert vold. Likevel faller de ofte utenfor viktige satsinger på likestilling. Inkludering av skeives rettigheter i den nye handlingsplanen er også fremhevet i handlingsplanen for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023-2026), hvor det i tiltak 46 fremheves at «skeives rettigheter skal ivaretas i regjeringens kommende handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken, og at Norge skal bidra til inkludering av skeive i organisasjoner som UN Women og FNs befolkningsfond.»

Regjeringens nye handlingsplanen må:

• Rette konkrete tiltak mot spesielt utsatte grupper, deriblant ungdom, transpersoner og seksuelle minoriteter
• Handlingsplanen må ta høyde for at mennesker som opplever diskriminering på flere grunnlag ofte vil være særlig utsatte for tap av SRHR

6. Handlingsplanen må fortsette, og styrke, Norges rolle i arbeidet med å ivareta retten til trygg abort internasjonalt

Tilgang til trygg abort er viktig i arbeidet for å fremme god seksuell helse og sikre unge og voksnes mulighet til å bestemme over eget livsløp og reproduktive helse. På verdensbasis regnes over 45% av abortene som utrygge og 6,9 millioner får behandling etter utrygge aborter gjennomført ved bruk av farlige og helseskadelige metoder eller uten tilstrekkelig informasjon og støtte. Mange får varige helseskader eller dør. Dette rammer i overveiende grad fattige og marginaliserte.

Arbeid for trygg abort må ha en bred tilnærming: endre lovgivning, styrke tilgangen til helsetjenester og motarbeide stigma og diskriminerende holdninger. Det er svært få land som har et totalforbud mot abort. Likevel eksisterer en rekke juridiske, politiske, økonomiske og psykososiale hindringer for tilgang til trygg abort.Vi har kunnskapen, teknologien og erfaringen som trengs for å gjøre alle aborter trygge. Særlig kan medikamentell abort bidra til at flere kvinner får tilgang til trygg abort. 

Regjeringen nye handlingsplanen må: 

• Fremme Norges rolle i å støtte arbeidet med å sikre retten til trygg abort i bilateralt samarbeid, og forhandlinger og høringer i FN og andre internasjonale organisasjoner
• Fremheve WHOs retningslinjer for abort og jobbe for at trygg abort følger prinsippet om laveste, effektive omsorgsnivå (LEON) 
• Støtte opp om organisasjoner, forskningsmiljøer og menneskerettighetsforkjempere som jobber for en liberalisering av abortlovgivning og økt tilgang til trygge abort helsetjenester globalt

Eksempler på tiltak som har fungert og forslag til hvilke tiltak som bør forbedres i ny handlingsplan

1. Videreføre arbeidet i FNs menneskerettighetsråd og oppfølging av staters menneskerettighetsforpliktelser

Norge har de siste årene lagt frem anbefalinger for å fremme retten til trygg abort og andre seksuelle og reproduktive rettigheter i FNs menneskerettighetsråds landgjennomganger. Dette ansvarliggjør myndigheter, og vi ber om at arbeidet videreføres. 

2. Økt tilgang til trygg abort har krevd langvarig innsats og globalt samarbeid 

På tross av at flere land har sterke begrensninger i tilgangen til trygg abort, har det skjedd fremgang på dette feltet med avkriminalisering og økt tilgang. Under Covid-19 pandemien så vi eksempler på at tilgang til trygg abort ble inkludert i definisjonen av primærhelsetjenester og dermed en tjeneste som skulle være tilgjengelig på tross av nedstengning. Fremgangen på abortfeltet har krevd jevnt arbeid over lang tid fra helsefaglige aktører, sivilsamfunn med pådriver arbeid og dokumentasjon av konsekvensene av mangel på trygge tjenester. I tillegg har den teknologiske utviklingen med tilgang på medikamentell abort bidratt til økt tilgang. Tiltakene har vært langvarig innsats og støtte til sivilsamfunn, samarbeid med faglige nasjonale og globale nettverk, dokumentasjon og ny teknologi. Det er ingen “quick-fix” og viser behovet for donorer og partnere som prioriterer og som står sammen i arbeidet over tid.