Hva er Roe v. Wade?

Roe v. Wade er høyesterettsavgjørelsen fra 1973, som slår fast at å nekte gravide abort er i strid med den amerikanske grunnloven. Dommen var et tydelig vendepunkt for abortrettigheter og kvinners rett selvbestemmelse i USA.

Høyesterettsavgjørelsen omhandlet kvinnen under pseudonymet Jane Roe fra Texas, og hennes sak mot distriktsadvokat Henry Wade. Roe søkte om en abort etter å ha oppdaget at hun var gravid – men lovgivningen i Texas forbød henne å ta en abort, så fremt ikke livet hennes sto i fare. Roes advokater hevdet at hun ikke var i stand til å reise ut av staten for å få abort, og at loven – med vag ordlyd – krenket hennes konstitusjonelle rettigheter.

Roe’s sak vant igjennom, med syv høyesterettsdommere som stemte for Roes sak, og to stemmer imot. Dette skapte en presedens som beskyttet retten til abort for alle, uansett statlige restriksjoner, frem til første trimester. Det betydde at delstater med restriktiv abortlovgivning var lovpålagt å tilby aborttjenester til gravide.

I 1992 tok Høyesterett opp saken igjen, i saken Planned Parenthood v. Casey, og denne kjennelsen bekreftet enda en gang at gravides rett til å ta abort er konstitusjonelt beskyttet. Denne gangen ble teksten endret fra å gjelde første trimester til å gjelde «frem til fosterets levedyktighet»*.

Hvorfor er dette i nyhetene nå?

Likevel har det siden den gang vært mye bråk og utfordringer knyttet til abort i USA. På delstatsnivå har stater som Texas, Georgia og Louisiana, vedtatt restriktiv abortlovgivning. Mens andre stater, som Maryland, Connecticut og California, har forsøkt å beskytte abortrettigheter med lovgivning som sikrer tilgang til abort dersom Roe v. Wade skulle veltes.

Den nåværende viktigste saken til behandling i høyesterett er Dobbs v. Jackson Women’s Health Organization, en kjennelse fra 2018 som forbød abort i Mississippi etter 15 ukers graviditet. Denne avgjørelsen blir for øyeblikket utfordret for ikke å være konstitusjonell, fordi den går imot Roe v. Wade og Planned Parenthood v. Casey, som sikrer tilgang til abort frem til fosterets levedyktighet.

For øyeblikket er Jackson Women’s Health Organization den eneste abortklinikken i Mississippi, og dersom Høyesterett ikke dømmer i deres favør, vil den i praksis velte Roe v Wade. Så mange som 26 stater står klar til å vedta såkalte «trigger laws», som begrenser eller forbyr tilgang abort. Dette vil bety at over 36 millioner mennesker i reproduktiv alder risikerer å miste tilgang til abort. Særlig vil mennesker med lavere sosioøkonomisk status, svarte kvinner, funksjonshemmede, minoritetskvinner og de som bor i distriktene rammes hardest.

Den endelige kjennelsen for Dobbs v. Jackson Women’s Health Organization er ventet i slutten av juni eller begynnelsen av juli 2022. Et utkast skrevet av Samuel Alito, en av høyesterettsdommerne som skal stemme i saken, ble lekket 3. mai og antyder at Høyesterett vil gå tilbake på Roe v. Wade. Dersom dette skjer, vil den konstitusjonelle beskyttelsen for abort opphøre, og stater vil selv kunne bestemme lovgivningen. I praksis vil føre til forbud eller strenge restriksjoner på lovlig abort i stater over hele USA.

Til tross for at dette er en svært bekymringsverdig utvikling for seksuelle rettigheter og frihet, er det viktig å huske at abort fortsatt er lovlig i USA – i skrivende stund er ingen beslutning om Dobbs v. Jackson Women’s Health Organization tatt.

Hvis Roe v. Wade blir veltet, hvilken innvirkning ville dette ha?

Vi vet med sikkerhet at forbud mot abort ikke betyr færre aborter. Mennesker som trenger abort vil derimot bli tvunget til utrygge metoder som kan resultere i alvorlig skade, eller død. Å velte Roe v. Wade betyr at gravide vil nektes rett til frihet og kroppslig autonomi, og avgjørelsen vil kunne skade millioner av mennesker i flere tiår fremover.

Mens Roe v. Wade gjelder USA og for amerikanske borgere, vil avgjørelsen få ringvirkninger over hele verden. Det vil kunne gi vind i seilene for bevegelser som motsetter seg kvinners rettigheter og reproduktive rettigheter globalt. Derfor er det avgjørende for oss alle, ikke bare USA, at Roe v. Wade forblir beskyttet.

Hva gjør Sex og Politikk?

Vi står i solidaritet med vår amerikanske søsterorganisasjon, Planned Parenthood. Vi vil gjøre det vi kan for å støtte våre gode kollegaer i USA og deres kamp for å sikre retten til abort.⁠

Vi deler informasjon og jobber for en bevisstgjøring gjennom sosiale medier, basert på uttalelser og meldinger fra IPPF og Planned Parenthood.  Vi gjør oss tilgjengelig for journalister og andre som ønsker informasjon da det er stor interesse for temaet i norske medier og blant sivilsamfunnet.

Til opplysning:

Ofte, i loven, er det ikke gitt en presis svangerskapsalder. Samtidig er det ingen definisjon av «fosterets levedyktighet» gitt av Verdens helseorganisasjon. Levedyktighet er som oftest satt mellom uke 20 og 28 uker. I Norge er et foster antatt å være levedyktig dersom det ville vært i stand til å overleve utenfor mors liv på det tidspunkt et eventuelt avbrudd ville vært utført. Ved vurderingen tas det hensyn til eksisterende muligheter for behandling etter forløsning. Dersom det ikke er særlige forhold ved fosteret som tilsier noe annet, blir et foster antas å være levedyktig etter 22. svangerskapsuke (21 uker og 6 dager).

Les mer om abort fra IPPF her.

Les om Helsedirektoratets definisjon av fosterets levedyktighet her.