Daglig leder Tor-Hugne Olsen og internasjonal rådgiver Ulrik Sagbakken reiste i Mai til Malawi for å få et dypere innblikk i vårt felles prosjekt med vår søskenorganisasjon i landet, Family Family Planning Association of Malawi (FPAM), og Forum for kvinner og utviklingsspørsmål (FOKUS).

Prosjektet som heter We Belong Together, tilbyr seksualitetsopplysning og seksuelle og reproduktive helsetjenester i lokalsamfunnene i distriktene Mzimba North og Dowa i Malawi.

Prosjektet har et særlig fokus på abort og rettighetene til skeive personer. Abort er kriminalisert i Malawi, og det er også ulovlig for personer av samme kjønn å ha seksuell omgang. Selv om få blir rettsforfulgt, utsetter lovverket LHBTI-personer for risiko for straffeforfølgning, vold og sosial utstøting. We Belong Together bidrar derfor med holdningsendringsseminarer for helsepersonell.

Med telt, feltsykepleier, assistent og sjåfør reiser prosjektets mobile klinikker fra sted til sted, og tilbyr seksualitetsopplysning samt gratis prevensjon etter eget ønske. De tester også de som ønsker det for kjønnssykdommer, og henviser videre til andre helsetjenester ved behov.

Nærhet redder liv

Nylig fikk Sex og Politikk besøke en av FPAMs outreach-klinikker i Ngoko, et lite lokalsamfunn omtrent halvannen time fra Malawis hovedstad Lilongwe. Her fikk vi et nært innblikk i hvordan helsetjenester bringes helt ut til lokalsamfunnene – der behovene er størst og veien til nærmeste helsestasjon ofte er lang.

Møtet vårt åpnet med en fargerik og engasjerende dans, akkompagnert av et frivillig band. I sentrum sto helsepersonell som hadde utviklet «forestillingen» for å spre et viktig budskap: «Velg sykehus når du skal føde!» Det kan høres enkelt ut, men for mange kvinner er dette livsviktig kunnskap:

Outreach-klinikken i Ngoko er et samarbeid mellom FPAM og lokale helsemyndigheter. Her tilbys flere helsetjenester samtidig på ett og samme sted.

• Vaksinasjon for barn skjer inne i murbygget.
• Prevensjon, testing for kjønnssykdommer (STI) og informasjon om seksuell og reproduktiv helse tilbys i teltet utenfor.

Denne samlokaliseringen gjør det enklere for familier å få tilgang til flere nødvendige helsetjenester på én gang. Det sparer både tid og reisevei – og øker sjansen for at folk faktisk oppsøker hjelpen de trenger.

Et sterkt lokalt lederskap står bak mye av suksessen. Lokale chiefer mobiliserer befolkningen til å møte opp når de mobile klinikkene kommer. De spiller en viktig rolle i å sikre at kvinner, unge og familier får den helsehjelpen de trenger.

Tidligere ble tjenestene gitt i skyggen under et tre. Men i 2014 gikk chiefene og frivillige sammen om å bygge et helsehus – et trygt og verdig sted for helsetilbud midt i lokalsamfunnet. Et konkret eksempel på hva som skjer når lokalt eierskap kombineres med fellesskap og støtte.

Sårbarhet i skyggene

Senere samme dag tok turen oss til Dzaleka flyktningleir i Dowa hvor det bor tusenvis av mennesker på flukt fra krig, forfølgelse og fattigdom. Men for en liten gruppe LHBT+-personer er livet i leiren en ny form for fangenskap – preget av vold, diskriminering og utrygghet. I møte med oss delte de sine historier – ikke drevet av sinne, men av et dypt behov for å bli sett, hørt og anerkjent som mennesker med rett til trygghet og verdighet.

«Når vi går til helseklinikkene, blir vi hånet og truet. Noen av oss blir banket opp bare for å hente vann,» fortalte en transperson fra Kongo. Flere i gruppen hadde opplevd grove overgrep og vold, og politiet gjorde lite for å beskytte dem. «De hjelper oss ikke fordi vi er skeive,» fortalte en annen.

Men utfordringene går dypere. Mange fortalte om at de blir nektet adgang til kirker, mobbet av barn, nektet kjøp av varer som mat og medisin, utestengt fra arbeidslivet og kastet ut av hjem de har leid.

«Vi prøver å leve normale liv, men her er vi aldri trygge,» sa en mann fra Burundi. Flere etterlyste et safe house – et trygt sted å bo, vekk fra vold og trusler. Men også dette virker usikkert så lenge det befinner seg inne i leiren. «Det finnes ingen trygghet her. Det eneste håpet vårt er å bli gjenbosatt i et annet land,» sa en av deltakerne.

Midt i det mørke finnes likevel glimt av håp. Mange uttrykte takknemlighet overfor helsearbeidere som stiller opp – også utenfor arbeidstid. Og da det ble annonsert fra FPAM at injiserbar PrEP – hiv-forebyggende medisin som ikke krever matinntak – snart vil være tilgjengelig for dem, brøt det ut spontan jubel i rommet.

Møtet i Dzaleka synliggjorde det som ofte overses i humanitære kriser: hvordan skeive mennesker på flukt blir dobbelt marginalisert – både for hvem de er og hvor de er. Norge og det internasjonale samfunnet må gjøre mer. Det handler ikke om særbehandling, men om å beskytte grunnleggende menneskerettigheter – også i verdens glemte leirer.