FN-forhandlingene brøt sammen – Norge stod støtt

I FN kjempet verden for rettigheter – mens USA sto alene og ville fjerne bærekraftsmålene. Et dramatisk forsøk på å svekke global enighet.
I april samlet verdens ledere seg i New York for den 58. sesjonen av FNs befolkningskommisjon (CPD58), med temaet «Å sikre sunne liv og fremme velvære for alle i alle aldre».
Mange land opplever i dag tilbakeslag, der grunnleggende rettigheter som retten til trygg abort, prevensjon og beskyttelse mot vold trues. På CPD58 jobbet delegasjoner fra hele verden for å forsvare og styrke disse rettighetene, mens noen satte kjepper i hjulene.
Utviklingsminister Åsmund Aukrust og ungdomsdelegat Ane Breivik delte taletiden på åpningsdagen og holdt sterke innlegg på vegne av Norge. De var tydelige på at Norge står urokkelig i kampen for kvinners rettigheter, unges rettigheter og rettighetene til LGBTI+ personer.
«Vi er dypt bekymret. Rettigheter som tidligere var vedtatt, blir nå utfordret. Vi er vitne til et tilbakeslag mot likestilling, kvinners og jenters rettigheter, og rettighetene til LGBTI+-personer. Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter står i sentrum for dette tilbakeslaget. Norge vil stå fast for å beskytte disse rettighetene og de grunnleggende frihetene. Vi vil forsvare de normene og rettighetene våre land har blitt enige om nettopp i denne kommisjonen.» sa Aukrust i sitt innlegg.
Ungdomsdelegat Ane Breivik fulgte opp med en personlig beskjed til verdens ledere:
«Deres beslutninger vil påvirke oss. Vår integritet. Vår autonomi. Vår frihet. Jeg ber dere innstendig: Anerkjenn ansvaret deres, lytt til våre stemmer og beskytt våre rettigheter.»
Under samme sesjon sluttet 78 land seg til en felles erklæring som tydelig bekrefter deres støtte til seksuelle og reproduktive rettigheter (SRHR). De slo fast at alle har rett til å bestemme over egen kropp, til lik tilgang på helsetjenester – inkludert trygg abort og prevensjon – og til å leve fri fra diskriminering og vold.
Kriseinnsats og rett til beskyttelse i fokus
Et av Norges viktigste bidrag under CPD58 var et stort arrangement 8. april, arrangert sammen med Colombia, Moldova og organisasjonene UNFPA, UNICEF, Plan International og International Planned Parenthood Federation (IPPF).
Under overskriften «Prioritizing Sexual and Reproductive Health and Gender-Based Violence in Crisis Response» ble det rettet sterk oppmerksomhet mot hvordan SRHR og beskyttelse mot seksualisert vold ofte nedprioriteres i humanitære kriser.
I sin tale bekreftet Aukrust at Norge både viderefører og øker sin innsats på dette feltet – med politisk forankring, stabile bevilgninger og tydelig lederskap i det internasjonale initiativet «Call to Action on Protection from Gender-Based Violence in Emergencies». Budskapet var klart: Kvinners rett til trygghet og helsehjelp gjelder også – og spesielt – i krig og katastrofer.
Representanten fra IPPF Arab Region, regiondirektør Fadoua Bakhadda, holdt også et innlegg der hun belyste situasjonen i land rammet av krise og krig – med særlig fokus på Palestina og Sudan. Hun understreket hvor avgjørende det er å støtte dem som arbeider med seksuell og reproduktiv helse i konfliktområder.
Privat og direkte dialog med søsterorganisasjoner
Senere samme dag møtte utviklingsministeren representanter fra seks søsterorganisasjoner i IPPF-nettverket fra det globale sør – Zambia, Uganda og den arabiske regionen. Møtet, arrangert av Sex og Politikk ga rom for åpen og ærlig samtale om konsekvensene av kutt i internasjonal bistand – blant annet fra USAID og etter gjeninnføringen av Mexico City Policy også kjent som Global Gag Rule.
Sex og Politikks søskenorganisasjoner delte sterke historier fra virkeligheten: klinikker som stenger, unge som mister tilgang til prevensjon, og kvinner som står alene etter seksuelle overgrep. Samtalen var konkret og løsningsorientert – og etterlot ingen tvil om at Norge har en nøkkelrolle i å sikre stabil og økt støtte og internasjonal solidaritet.
Ingen enighet
Selv med bred støtte til seksuelle og reproduktive rettigheter strandet forhandlingene om et felles sluttdokument. USA valgte å stå utenfor konsensus – ikke bare ved å motsette seg formuleringer om trygg abort og lik tilgang på helsetjenester, men også som det eneste landet som aktivt forsøkte å fjerne all språkbruk som refererte til FNs bærekraftsmål. USA foreslo at begrepet «sustainable development» skulle byttes ut med det mer vage og uforpliktende «responsible development». Dette ble av mange oppfattet som et alvorlig tilbakeskritt og et åpenbart forsøk på å uthule forpliktelser knyttet til menneskerettigheter, likestilling og tidligere enigheter i FN-sammenheng.
Stemningen i forhandlingsrommet var spent. For mange delegasjoner – spesielt fra det globale sør – var dette mer enn bare semantikk. Det handlet om liv og død, tilgang eller ikke tilgang, frihet eller undertrykking. Frustrasjonen var til å ta og føle på.
Norge tok et steg frem
Norge brukte anledningen til å markere tydelig hvor vi står. I tillegg til å bekrefte fortsatt økonomisk og politisk støtte til arbeidet for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, kunngjorde Norge at de har søkt om å bli fast medlem i FNs befolkningskommisjon.
Det er ikke bare symbolpolitikk. Et fast medlemskap betyr mer innflytelse, mer ansvar og flere muligheter til å være en tydelig stemme for kvinners rettigheter, ungdoms medbestemmelse og en inkluderende utviklingspolitikk.
I en tid hvor rettigheter ikke lenger kan tas for gitt, men må forsvares daglig, valgte Norge å ta et steg frem.
Foto: Ane Haavardsdatter Lunde, MFA/regjeringen.no