Denne uken ble det oppnådd enighet om sluttdokumentet for FN-konferansen for finansering for utvikling (FfD4), til tross for store uenigheter rundt gjeld, skatt og bistand.

I en pressemelding fra Forum for utvikling og miljø (ForUM) kommer det fram sterk kritikk fra norske sivilsamfunnsorganisasjoner, som er skuffet over det lave ambisjonsnivået og det faktum at dokumentet ferdigstilles to uker før konferansen i det hele tatt finner sted.

Den 30. juni går FNs fjerde konferanse for finansiering for utvikling av stabelen i Sevilla, Spania. Norge er tilrettelegger for konferansen, og den norske delegasjonen ledes av utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap).

– Sex og Politikk er glad for at man er blitt enige, samtidig som vi tenker at man burde hatt større ambisjoner for framtidas utviklingsarbeid. Vi kommer ikke til å innfri bærekraftsmålene om vi ikke satser mer på utviklingsarbeid, inkludert seksuelle rettigheter og likestilling, mener assisterende daglig leder og leder for Sex og Politikks internasjonale team, Kjersti Augland. 

Særlig EU-landene og USA har spilt en sentral rolle i forhandlingene i å svekke ambisjonene i tekstutkastet, og mange utviklingsland og sivilsamfunnsaktører har uttrykt stor frustrasjon over dette.

Tirsdag denne uken ble det oppnådd enighet blant diplomater i New York om et felles sluttdokument; Compromiso de Sevilla, til tross for at USA trakk seg fra forhandlingene i siste minutt.

Flere norske sivilsamfunnsorganisasjoner følger prosessen opp mot FfD4 tett. De stiller seg kritisk til at det oppnås enighet om dokumentet før selve konferansen finner sted.

– Når man blir enige om sluttdokumentet før konferansen, mister man et viktig forhandlingsrom for å styrke innholdet. Vi skulle ønske at Norge som tilrettelegger hadde stått sterkere i forsvar for et mer ambisiøst språk, og ikke sluttet seg til EU og andre rike lands linje om å vanne ut teksten for å oppnå konsensus. Det er viktigere med et kraftfullt og forpliktende dokument som faktisk kan føre til endringer i utviklingsfinansieringen, enn en enighet for enighetens skyld.

USA har i tillegg spilt en svært passiv og lite konstruktiv rolle gjennom hele prosessen, noe som ytterligere har svekket resultatet, sier Marte Mørk, fagrådgiver på utviklingsfinansiering i Forum for utvikling og miljø (ForUM). 

– Dette svekker hele konferansens legitimitet. Nå som sluttdokumentet i realiteten vedtas før konferansen starter, blir det globale sør og sivilsamfunn sittende igjen uten reell mulighet til påvirkning. Bærekraftsmålene står i fare, og uten ambisiøs finansiering og rettferdige systemer for blant annet skatt og gjeld kommer vi ikke i mål, sier Vilde Ørnung, seniorrådgiver i Kirkens Nødhjelp. 

Organisasjoner som Kirkens Nødhjelp, Tax Justice Norge og Redd Barna påpeker at en internasjonal gjeldskonvensjon er helt avgjørende for å unngå at nye gjeldskriser rammer verdens fattigste land hardest.

Sex og Politikks fokus i arbeidet for en bærekraftig utvikling er seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR). Et svakt FN-dokument rammer også dette arbeidet.

– Seksuelle og reproduktive rettigheter og den brede likestillingsagendaen har fremdeles sterk støtte globalt. Derfor er det skuffende at denne enigheten om grunnleggende menneskerettigheter ikke er tilstrekkelig reflektert i et dokument som skal sette standarden for verdens innsats det neste tiåret, uttaler Kjersti Augland, internasjonal leder i Sex og Politikk.

– Likestillingsinnsatsen må fortsette med økt innsats, og vi er glad for og har store forventninger til Norge sitt videre lederskap på dette feltet, poengterer Augland.

FfD4 er den første konferansen siden 2015, da FNs tredje konferanse for finansiering for utvikling (FfD3) resulterte i Addis Abeba-handlingsagendaen (AAAA, Addis Abeba Action Agenda). I mellomtiden har det blitt avholdt årlige FfD Forum hvor verdens land har diskutert utfordringer knyttet til finansiering av bærekraftsmålene.