Bistandskutt er skammelig, usolidarisk og svekker Norges omdømme
«De foreslåtte kuttene i bistandsbudsjettet er skammelige, usolidariske og svekker Norges omdømme globalt og kuttene vil få dramatiske konsekvenser for verdens fattigste,» skriver foreningen Sex og Politikk i sin høringsuttalelse til revidert statsbudsjett.
Norge er det eneste landet i Europa som tjener store penger på krigen i Ukraina. Det antydes at landets ekstra olje- og gassinntekter i år vil være 1.000 – 1.500 milliarder kroner. Det betyr at bistandskuttet på fire milliarder utgjør 30 – 40 øre for hver 100-lapp Norge tjener ekstra på krigen! Regjeringas kuttforslag på fire milliarder utgjør imidlertid mer enn ti kroner per 100-lapp i bistandsbudsjettet.
Sammenlignes med Trump-politikk
Norge har tidligere tatt globalt lederskap og ansvar når bistand til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) har vært truet, både under Trumps Global Gag Rule (bistandspenger kan ikke brukes til abort) og Storbritannias store bistandskutt. Nå er det plutselig Norges bistandskutt som utgjør trusselen. Dette kan vi ikke være bekjent av som nasjon!
Visedirektøren for FNs utviklingsprogram Ulrika Modéer sammenlikner det norske kuttet med Trumps dramatiske kutt i bevilgningene til arbeidet for SRHR.
Også SV-politiker Kari Elisabeth Kaski omtalte regjeringens SRHR-kutt som «Norges Global Gag Rule-øyeblikk» under et frokostmøte i regi av bistandsorganisasjonene torsdag, der for øvrig ingen fra regjeringen dukket opp.
Den siste uken har foreningen Sex og Politikk svart på flere henvendelser fra sin globale føderasjon, International Planned Parenthood Federation (IPPF), og fra søskenorganaisasjoner og partnere i fra hele Europa og verden. Disse kan ikke tro det de hører, og er svært urolige for konsekvensene kuttene vil kunne ha for deres arbeid og målgrupper. De er overrasket over at Norge, et stabilt giverland, og et nordisk land med sterk historie på likestilling og SRHR, kutter i bistanden.
Krig og renter en dårlig unnskyldning
Sex og Politikk stiller seg uforstående til at Norge, et land som får store ekstrainntekter som følge av krigen i Ukraina, bruker krigen som unnskyldning for å kutte i bistand til noen av verdens aller fattigste og mest utsatte.
I tillegg stiller man seg til skeptisk til påstander om at kuttet vil være med å dempe en eventuell renteoppgang i Norge.
«Vi forstår at vår økonomi er opphetet og må kjøles ned. Men vi blir svar skyldig på spørsmålet: Hvordan kan sjekker sendt til FNs barnefond, UN Women eller andre FN-organisasjoner eller til organisasjoner i Malawi, Yemen eller Syria føre til press på økonomien og renteoppgang i Norge?» spør Sex og Politikk i høringsuttalelsen.
Kvinner og barn spesielt hardt rammet
SRHR kan være kontroversielt internasjonalt, og vi ser stadige eksempler på at konservative krefter truer og motsetter seg kvinners rettigheter. Norge er blant få land i verden uten betydelig motstand mot seksuelle rettigheter, noe som nettopp gjør det mulig for Norge å ta en global «champion»-rolle innenfor SRHR, og prioritere bistand til de mest kontroversielle seksuelle rettighetene.
Verden er på vei ut av en pandemi som har rammet kvinner og barn spesielt hardt, og likestillingen er satt tilbake. På verdensbasis har det vært en økning i kjønnsbasert vold, tenåringsgraviditeter, barneekteskap og skadelige skikker, og et økt press på tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester.
I tillegg til pandemi er verden rammet av krig, klimakrise og matkrise – forskning og erfaring viser at forekomsten av vold mot jenter og kvinner, seksuell og kjønnsbasert vold, og skadelige skikker øker drastisk under humanitære kriser. Samtidig reduseres og nedprioriteres tilgangen til seksuelle og reproduktive helsetjenester i slike kontekster, inkludert forebygging og respons på kjønnsbasert vold, som barneekteskap og kjønnslemlestelse.
Dette er med andre ord ikke tiden for å kutte i bistand til SRHR. Norge må snarere bidra til at sivilsamfunnet og lokalt forankrede grasrotorganisasjoner fortsatt kan opprettholde sine tilbud og sin rolle. I tillegg til å opprettholde finansiering til FN-organisasjonene, og ta aktiv rolle i det multilaterale samarbeidet.