Lite ante jeg at jeg fra å være alene i en 40 prosent stilling, med tilgang til kontorplass hos RFSU Norge to dager i uken, skulle oppleve at foreningen vokste til å engasjere flere dedikerte og engasjerte ansatte med eget kontor i Chr. Krohgs gate i Oslo. Det har vært åtte morsomme og utfordrende år, godt støttet av frivillige i skiftende styrer og de etter hvert mange ansatte som på ulike vis har bidratt til å gjøre foreningen til det den er i dag.

Da jeg begynte å jobbe i Sex og Politikk, hadde jeg en drøm om å utfordre norsk skole på seksualitetsundervisning. Jeg så for meg å kunne levere konkret undervisningsmateriell som ville gjøre læreren trygg og profesjonell i emner om seksualitet. I samarbeid med Sex og Samfund – den danske søsterorganisasjonen vår som jeg ble kjent med da jeg var daglig leder for Klinikk for Seksuell Opplysning (KSO) – har vi fått etablert Uke Sex som et supplerende tilbud til lærebøkene. Nå er vi straks inne i kampanjens sjette år, og det ligger an til at Uke Sex vil nå nye rekordtall: Over 75. 000 elever er allerede påmeldt til 2016-utgaven!

I tillegg til seksualitetsundervisning her hjemme i Norge, har jeg fått bryne meg på internasjonale utfordringer. Sex og Politikk er medlemsorganisasjon i IPPF, og slik har jeg blitt involvert i prosesser rundt tusenårsmålene, de nye bærekraftsmålene, og utviklings- og bistandsspørsmål. Jeg har ønsket å bygge en bro mellom SRHR-politikk og -programmer her i Norge, og det Norge og norske organisasjoner har av aktiviteter og programmer i sør. Jeg vet ikke om jeg har lykkes med å bidra til mer utveksling mellom nasjonale og internasjonale aktører, men jeg håper at aktørene kan møte hverandre mer og lære av hverandre.

I fjor fikk vi en oppblomstring av abortdebatten her hjemme, etter regjeringens forslag om å utvide reservasjonsretten til også å gjelde fastleger. Rett til lovlige aborter er en av de aller viktigste rettighetene kvinner har – en rett mange er fratatt og som er konstant truet. Å bidra til at flere kvinner får tilgang til trygge aborter har vært en av de viktigste oppgavene for foreningen. At retten her hjemme ble truet, var en – om ikke uventet – så en nedslående påminnelse om at denne retten stadig må forsvares også i Norge. Jeg håper at abortrettigheten blir universell, slik at kvinner i sin beste alder ikke må bøte med livet eller leve med livslange lidelser og skader som følge av at samfunnet nekter henne nødvendig helsehjelp.

Vi har etter min mening utviklet en god politikk på rettighetsområdene for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Men den kan avgjort bli bedre! I samarbeid med våre internasjonale partnere har vi også fått på plass en aktiv hiv/aids-politikk.

Jeg har blitt kjent med mange flotte folk. Engasjerte stortingspolitikere og regjeringsfolk, fagfolk fra ulike direktorater og departementer, kunnskapsrike og hardtarbeidende ansatte i andre organisasjoner, og aktivister og frivillige i Norge og i mange land rundt om i verden. Det har vært spennende møter, og jeg har lært enormt mye. Jeg skulle gjerne ha takket hver enkelt! Dette er flotte folk, og verken jeg eller foreningen ellers har vært uten viktige støttespillere. Disse støttespillerne er der fortsatt, og det skal vi ikke glemme når vi innimellom møter motbør!

Når jeg nå sier takk for meg, er jeg svært glad for at Sex og Politikk har funnet en god etterfølger for meg. Tor-Hugne er ambisiøs på foreningens vegne, og vil bringe arbeidet til Sex og Politikk videre. Jeg gleder meg til å følge foreningens utvikling, og håper jeg kan bidra i dette arbeidet som frivillig de kommende årene. Jeg har allerede meldt meg som frivilligrepresentant i IPPFs akkrediteringsteam. Oppgaven blir, blant mye annet, å være med på revisjon av alle medlemsorganisasjonene i Europa, for å sikre at føderasjonen drives i tråd med IPPFs visjoner og de seksuelle rettighetene, og at økonomistyring og aktiviteter skjer etter de standardene som er satt av lover og regler. Jeg har vært med på to akkrediteringsrunder som daglig leder, og vet hvor krevende det er å bygge opp og drive en forening. I det arbeidet har akkrediteringen vært en intens, men svært nyttig prosess.

Jeg har en drøm om å få i gang mer frivillig aktivitet i Sex og Politikk, og hvis det er noen der ute som kunne tenke seg å slå seg i lag med meg om dette , er det bare å ta kontakt! Mitt engasjement for likestilling, seksuell helse og rettigheter blir jo ikke borte selv om jeg slutter.