Årets tema er hvordan verden skal sikre gode demografiske data som kan bidra til en god implementering av de nye bærekraftsmålene, vedtatt i FNs generalforsamling høsten 2015. FNs Generalsekretær Ban-ki Moon satte an tonen i sin åpningstale med å understreke: «mennesker kan aldri reduseres til bare et tall. Men når mennesker ikke telles, regnes de heller ikke med». Noe som referer til det grunnleggende temaet for bærekraftsmålene, om å «leave no-one behind». Dette legger et viktig grunnlag for at ungdom og marginaliserte grupper inkluderes og at ingen diskrimineres på bakgrunn av bl.a. kjønn, seksuell orientering, alder, funksjonsevne og sosial status.

Befolkningskommisjonen er det FN-forumet hvor seksuell og reproduktiv helse og rettigheter diskuteres. Som vi vet er dette et område som inkluderer rettigheter som ikke anerkjennes av alle land, slik som seksualitetsundervisning for ungdom, tilgang til trygg abort og retten til ikke å bli diskriminert på bakgrunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet.

Det rapporteres at stemningen i forhandlingsrommet på hovedresolusjonen er foreløpig veldig løs og ledig bl.a. takket være en lystig fasilitator fra Sierra Leone som spøker og gjør narr av de fleste kommentarene til medlemslandene. I år forhandles det om to sluttdokumenter. Retningslinjer for hvordan CPD skal organiseres framover diskuteres i tillegg til hovedresolusjonen som skal si noe om hva verden forplikter seg til å gjøre i forhold til å skaffe gode data for å implementere de nye bærekraftsmålene. Forhandlingene om framtidig organisering av arbeidet til kommisjonen er langt mere alvorlige så langt, hvor det er flere uenigheter.

De store uenighetene er knyttet til forsøk på å få større forpliktelser knyttet til hvordan man sikrer seksuell og reproduktiv helse og rettigheter for alle. Og som vanlig er det noen land som uttrykker seg veldig tydelig på begge sider. For eksempel Russland som i sitt innlegg i plenum sa at de ikke aksepterer at dette handler om menneskerettigheter, som om ikke alt FN gjør har sitt utspring i menneskerettighets charteret. Og at de ikke så seg bundet av forpliktelsen til å gi seksualitetsundervisning i skolen, det er foreldres og foresattes ansvar. I forhandlingene i 2014 var det derimot enighet om ungdoms rett til seksualundervisning. Uganda, som snakket på vegne av Afrika-gruppa, understreket viktigheten av å ta hensyn til ulike lands kultur og tradisjoner. Å referere til lands suverenitet, kultur og tradisjoner er et punkt som ofte blir brukt for å prøve å unngå å forplikte seg til alle menneskerettighetene, særlig de mer kontroversielle. Finland var et av landene som hadde et særdeles godt innlegg. De klarte på en ypperlig måte å eksemplifisere hvordan seksualitetsundervisning i skolen har ført til en reduksjon i antall graviditeter blant unge kvinner og derfor er noe som er viktig å fremme internasjonalt. Sør Afrika og Kapp Verde er to av få land i Afrika som hadde gode innlegg på seksuelle og reproduktive rettigheter for alle og ikke-diskriminering.

Norge har enda ikke holdt sitt innlegg i plenumsforsamlingen og vi er selvfølgelig spente på hva de kommer til å si. Som et av relativt få land som har fri rett til abort, seksualitetsundervisning for ungdom som del av læringsmålene i skolen og en lovgivning mot diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet bør dette være noe vi også framholder i dette viktigste forumet for internasjonal politikk på SRHR.