Hvordan drives kampen for å styrke seksuelle og reproduktive rettigheter internasjonalt? Hvordan brukes FN, slik som FNs Befolkningskommisjon, og hvilke konsekvenser kan «munnkurvregelen» til USA få? Kan Norge utgjøre en forskjell for å fremme seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR)? Dette var noen av spørsmålene vi tok opp.

Det har vært en utvikling i hvordan dette feltet adresseres internasjonalt. Dette kan man blant annet se i utviklingen av hvordan temaet diskuteres på den årlige befolkningskommisjonen i FN, CPD. 1994 var et skjellsettende år. Det var da fokuset skiftet fra befolkningskontroll til reproduktiv helse. I 1974 var mantraet at utvikling var den beste prevensjon. I 1984 hadde fokuset dreid til at prevensjon er den beste prevensjon.

I 1994, da konferansen blei holdt i Kairo, ble endelig reproduktiv helse viktig i seg selv, og ikke kun som et middel i demografiske planer. Dette var også første gang at sivilsamfunn fikk en plass og blei hørt. Kairo94 er blitt et begrep blant SRHR-forkjempere. Det var da man for første gang adresserte abort, og fikk en paragraf inn i handlingsplanen som understreket nødvendigheten av tilgang på trygg abort. Vel og merke med en kvalifikasjon; der dette ikke strider mot nasjonal lov. Fremdeles brukes handlingsplanen fra 1994 som grunnlag i forhandlingene i befolkningskommisjonen. Det er en god plan, samtidig som man forventet at utviklingen hadde fortsatt, og at forståelsen av hva seksuelle og reproduktive rettigheter betyr og innebærer hadde utviklet seg til for eksempel å inkludere ikke diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering. Heldigvis er denne forståelse mye mer utbredt i dag, både blant land og i de ulike delene av FN systemet, selv om sluttdokumentet fra Befolkningskommisjonen ikke har tatt dette inn.

Berit Austveg, lege og SRHR-aktivist, er en av de i Norge som kjenner CPD best. Hun deltar ikke lenger på befolkningskommisjonens møter, men fortsetter arbeidet for SRHR. En av hennes kampsaker er at man skal bruke seksuelle rettigheter som en paraplybetegnelse, da det er reproduksjon knyttet til seksualitet som adresseres. Årets forhandlinger i befolkningskommisjonen har allerede startet og en forklaring av hva seksuelle rettigheter er, er noe man prøver å få inn i sluttdokumentet. Dette har ikke lykkes tidligere – kanskje er 2017 året for det store fremskrittet?

Turid Kongsvik er ansvarlig for den norske delegasjon til årets CPD, ledet av den norske ambassadøren til FN. Turid har lang erfaring fra ulike FN organ og har fremmet spørsmål knyttet til lands overholdelse av forpliktelser innen SRHR i Menneskerettighetsrådet ved flere anledninger. Norge vil fortsette å fremme SRHR og seksuelle rettigheter i CPD, men hun understreker viktigheten av å få med land fra det globale Sør slik at det ikke blir en «vestlig styrt» agenda.

Som sivilsamfunnsdeltager på CPD, vet jeg at dette ikke er en «vestlig styrt» agenda. Vi har i år invitert med direktøren for AMODEFA Santos Simione, vår søster-organisasjon i Mosambik. Sammen skal vi følge prosessen her den neste uken og gjøre vårt for å påvirke til et godt sluttdokument. En rekke av våre søster-organisasjoner og andre sivilsamfunnsorganisasjoner fra det globale Sør deltar. De jobber daglig i sine hjemland for at hele spekteret av seksuelle og reproduktive rettigheter skal bli en realitet for alle.

Årets konferanse har tittelen Changing Population age structures and sustainable development. Det er forventet at det blir et sterkere fokus på strategier for å endre befolkningsstrukturer. Vi håper at rettigheter vil få en viktig plass i dette, som et grunnleggende aspekt ved menneskers liv og vårt felles ansvar for å redusere fattigdom, ulikhet og diskriminering.

Kjersti Augland, seniorrådgiver i Sex og Politikk, 3. april 2017