Kronikk skrevet av daglig leder Tor-Hugne Olsen.

I år feirer vi at det er 50 år siden Stonewall-opprøret i New York, som av mange ansees som starten av den moderne rettighetskampen mot diskriminering av skeive. Natta til 28. juni 1969 skjedde noe uvanlig i baren Stonewall Inn i New York. Homofile og transpersoner gjorde for første gang motstand mot politiets trakasseringer og slo tilbake.

Opptøyene varte i flere dager og markerte starten på en ny æra i kampen for skeives rettigheter og synlighet. Året etter ble den første Pride-paraden arrangert i New York. Juni er den store Pride-måneden, og i år feirer vi 50 års jubileet på Pride-festivaler verden rundt, og videre kamp for skeives rettigheter i land hvor de fortsatt diskrimineres og kriminaliseres, spesielt i det globale Sør.

Taiwan tyvstartet feiringa, men tilbakeslag i Kenya

På Taiwan feiret man Asias første lovlige likekjønnete ekteskap i de tidlige timene av 24. mai. Det betyr at fra denne datoen er det mulig å gifte seg med en av samme kjønn på alle verdens kontinenter. Etter at flere land i Asia har gjort forsøk med å få til nye ekteskapslover, ble det Taiwan som «gikk av med seieren», noe som blir en inspirasjon for skeive og menneskerettighetsorganisasjoner i andre deler av Asia og i hele verden.

Da nydelige bilder og videoer fra et felles bryllup, hvor tre par feiret sammen, to kvinner, to menn og et blandet par, ble delt over hele verden, ble vi rørt og forsikret om at kjærligheten er for oss alle.

Men vi kom dessverre raskt ned på jorda. Få timer senere samme dag vurderte høyesterett i Kenya hvorvidt lovene som brukes til å kriminalisere sex mellom menn er grunnlovsstridige. Det er mer eller mindre den samme loven som indisk høyesterett i fjor erklærte grunnlovsstridig. Det var derfor en optimistisk tone utenfor rettslokalet hvor mange hadde fått med seg de første skeive bryllupene i Taiwan kun noen få timer før. Såpass mange møtte opp at man flyttet rettsmøtet til en større rettssal.

Det var stor forventning i lufta, og mange hadde brukt dagen før for å komme ut til foreldre og venner. Samtidig følte man en frykt om at en dom ville føre til motreaksjoner. Sosiale medier fløt over av hatretorikk. Alle skeive organisasjoner i Kenya holdt kontorene sine stengt.

Tap for skeives rettigheter i Kenya var ikke forventet

Etter at alle var flyttet over i det større rettslokalet, startet opplesinga av dommen, og håp og forventning ble fort erstattet med forvirring og skuffelse. De tre dommerne leste dommen og på punkt etter punkt i forhold til diskriminering, rett til helse, til privatlivets fred og så videre, konkluderte de med at den eksisterende loven ikke var i strid med grunnloven. Dommen var entydig, tap på alle punkter og loven består.

«Vi er sjokkerte. Dette var et stort tap som vi ikke hadde forventet», skrev den kjente kenyanske menneskerettighetsadvokaten og tidligere FN-rapportør på forsamlings- og organisasjonfrihet, Maina Kiai, i en e-post til meg etter at dommen hadde falt. Min kollega Nathalie Nkoume fra Afrika-kontoret til vår paraplyorganisasjon, International Planned Parenhood Federation (IPPF), virket like skuffet: «Her kunne Kenya laget en positiv presedens for hele resten av engelskspråklige Afrika, istedenfor kommer dette».

I Afrika har halvparten av landene lover som forbyr sex mellom menn. De fleste av disse landene er tidligere britiske kolonier som har en lovtekst som er lik eller basert på den samme teksten som nå ble vurdert i Kenya.

Hvordan vil denne utviklingen gå framover? Vil Kenyas beslutning påvirke naboland og hele kontinentet? Det får vi en pekepinn på allerede 11. juni når Botswanas høyesterett vurderer deres versjon av den samme loven.

Mer enn 60 land har lover som forbyr sex mellom personer av samme kjønn

Det er stadig mer enn 60 land som har lover som forbyr sex mellom personer av samme kjønn. På tross av Taiwans åpning for likekjønnet ekteskap er det fremdeles færre enn 30 land i verden som tillater ekteskap til alle voksne personer uansett seksuell orientering. Skeives rettigheter er et område som ofte er preget av stigma og mangel på dialog. Derfor feirer vi i juni skeives rettigheter, og ønsker å inspirere alle til å trappe opp kampen mot hatvold, diskriminering og kriminalisering av seksuelle og kjønnsminoriteter.

I Sex og Politikk styrker vi arbeidet med seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (SKK) i våre egne rekker i IPPF. Vi utfordrer våre søsterorganisasjoner som ikke ennå jobber aktivt mot diskriminering og for avkriminalisering av skeive. Vi samarbeider med søsterorganisasjonene i 12 land som har forskjellige lovforbud mot skeive og styrker deres innsats.

Det er viktig at skeive organisasjoner får støtte fra det bredere sivile samfunn for å kunne vinne kampen for skeives rettigheter, og det er naturlig at organisasjoner som jobber med menneskerettigheter og helse, som vi gjør, står først i linja.

Ingen er fri hvis ikke alle er frie

Det offentlige Norge står for de samme verdiene Sex og Politikk jobber for. Vi forventer at de tar den samme klare linja, også når næringsinteresser eller bistandsinteresser står på spill. Jeg er glad for at utviklingsminister Dag Inge Ulstein er tydelig på at kriminalisering og annen diskriminering av skeive ikke er akseptabelt. Dette bør følges opp. Det viktigste er å støtte og styrke sivilt samfunn i det globale Sør, slik at de lettere kan fortsette å stå i disse kampene.

For verden går framover. Det er bare 20 år siden Norge første gang ga indirekte støtte til en organisasjon for skeive. Den daværende norske ambassadøren i Zambia, Jon Lomøy, ble nesten kastet ut av landet for å ha tillatt Zambia Independent Monitoring Team (ZIMT) å omprioritere 5000 dollar for å starte den første skeive organisasjonen Lesbians, Gays and Transexuals of Zambia (LeGaTra). Jeg jobbet den gang i Amnesty, og ett år senere skulle jeg intervjue lederen for LeGaTra, som da hadde flyktet til Johannesburg. Han ble den fjerde personen som fikk asyl i Sør-Afrika på grunnlag av sin seksuelle orientering, etter et pakistansk par og en ugandisk doktor.

Nå finnes det flere skeive organisasjoner i Zambia, og den største av dem, Trans Bantu Zambia, jobber med transpersoner. Ingen av lederne har lenger behov for å flykte, og giverne, inkludert norske organisasjoner som SAIH, frykter ikke å bli kastet ut, selv om loven ikke ennå er fjernet.

Jeg oppfordrer derfor utviklingsministeren til å styrke arbeidet for skeives rettigheter. Det er nødvendig å oppfordre land i det globale Sør som Norge støtter til å endre sine diskriminerende lover, og å støtte organisasjoner som jobber for skeives rettigheter. Som den amerikanske menneskerettighetsaktivisten Fannie Lou Hamers sa: «Ingen er fri hvis ikke alle er frie».

Kronikken er publisert i Bistandsaktuelt Utsyn 31. mai 2019: www.bistandsaktuelt.no/arkiv-kommentarer/2019/utsyn-tor-hugne-olsen-skeives-rettigheter