Bortsett fra betydelige utfordringer med vold mot kvinner og en underrepresentasjon av kvinner i ledende stillinger, mener den norske regjeringen at man har god grunn til å være fornøyd med likestillingen i Norge. Ikke helt, mener foreningen Sex og Politikk som vurderer Norges innsats til bærekraftsmål 5 som “stillestående”.

6. juli – 15. juli arrangeres FN’s High Level Political Forum (HLPF), eller FNs Høynivåforum, som er den viktigste FN-plattformen for bærekraftig utvikling i verden. I år skal 42 land rapportere på sitt arbeid med bærekraftsmålene gjennom Voluntary National Review (VNR), deriblant Norge, som skal legge frem sin rapport på vårt arbeid med bærekraftsmålene de siste årene.

VNR er en frivillig rapportering på egen innsats for bærekraftsmålene. Norge har rapportert en gang tidligere, i 2016. Da var det bare regjeringen som gjorde rede for landets innsats. Denne gangen har det norske samfunnet hatt en større rolle i rapporteringen ved at et samlet sivilsamfunn får bidra med en vurdering på hvert av bærekraftsmålene, en vurdering som blir en del av den offisielle rapporten Norge legger fram i dag.

Foreningen Sex og Politikk har koordinert sivilsamfunnsorganisasjonenes skyggerapport på bærekraftsmål 5: Likestilling.

Arbeidsgruppen har bestått av 18 organisasjoner som jobber med likestilling, både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg til å komme med innspill på positive og negative trender, skal skyggerapporten også vurdere den overordnede trendutviklingen for Norges arbeid med likestilling, noe arbeidsgruppen besluttet som stillestående.

For at det igjen skal bli skikkelig driv i likestillingsarbeidet i Norge peker skyggerapporten peker på at vi i tiden fremover bør:

• Styrke innsatsen nasjonalt og internasjonalt for å bekjempe alle former for vold mot kvinner og jenter, inkludert på digitale plattformer;
• Følge opp Istanbul-konvensjonen (med fokus på forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner).
• Lansere en ny handlingsplan mot vold i hjemmet
• Innføre samtykkelov (Eventuelt forby seksuelle handlinger uten samtykke i straffeloven)
• Ratifisere ILO-konvensjonen mot vold og trakassering, samt vedta ILOs anbefaling nr. 206;
• Sikre et sterkt kjønnsperspektiv i nasjonal og internasjonal politikk etter pandemien, inkludert føre en aktiv politikk for å skape nye arbeidsplasser, sikre sterke arbeidstakerrettigheter og redusere ulikheter i inntektene.
• Styrke det interseksjonelle perspektivet i alt arbeid for å oppnå likestilling, og ikke begrense tiltak og likestillingspolitikk til en binær modell;
• Følge opp den norske rapporten NOU 2019: 19 om likestillingsutfordringer for barn og unge, samt gjennomføre betydelige investeringer for å motvirke kjønnsskillet i valg av utdanningsprogrammer og yrkesopplæring.
• Oppfylle forpliktelsen om at 50 prosent av bilateral bistand skal ha kvinners rettigheter og likestilling som primær- eller delmål.
• Utvikle en feministisk utenrikspolitikk for at norsk bistand skal bli ordentlig kjønnstransformativ.

Leder i Sex og Politikk Tor-Hugne Olsen uttaler at til tross for at Norge er langt framme når det gjelder likestilling sammenlignet med andre landet, så står det fortsatt mye igjen arbeid også her hjemme.

– Vi må heller ikke glemme våre internasjonale forpliktelser, og spesielt innenfor seksuell og reproduktiv helse og rettigheter kan Norge bidra, blant annet gjennom våre bistandsprogram, påpeker Olsen.