Center for Reproductive Rights, som er verdensledende i å følge med på utvikling av abortpolitikk, publisert en oversikt over situasjonen i Europa.

Det er 49 europeiske land. Av disse, har 20, inklusive Norge, fjernet noen stengsler i tilgang til abort i løpet av de ti siste årene, og ti land vurderer slike endringer.

Til sammenlikning har sju land strammet inn (Armenia, Georgia, Italia, Moldova, Polen Russland og Ungarn). I tillegg til uke-grenser for selvbestemmelse, dreier slike endringer seg om påbudt ventetid, obligatorisk veiledning, kostnader og straff.

I tre land pålegges helsepersonell å gi veiledning for å hindre eller advare mot abort; det er i Tyskland, Georgia og Ungarn. Lilleputtlandet Andorra er nå det eneste europeiske landet med totalforbud, det vil si at det er forbudt også for å redde den gravides liv.

Av andre land som har streng lovgivning, er det bare Polen som har en viss størrelse, de andre er bittesmå stater: Malta, Monaco og Liechtenstein. I to land er det ikke tillatt med medikamentell abort (Ungarn og Slovakia), mens en rekke andre land har bedret tilgangen til slik abort.

Norge kommer ganske godt ut i sammenlikning med andre land. Men på ett områder er vi sinker, og det er muligheten til å styre abortprosessen selv. Verdens helseorganisasjon har funnet at det er trygt dersom informasjonen er god og det fins en medisinsk back-up i tilfeller der det trengs. I sju land er det tillatt, stort sett som telemedisin: Finland, Frankrike, Georgia, Irland, Litauen, Slovenia, Ukraina og deler av Storbritannia.

Totalt sett er det framgang i tilgang til abort i Europa. Men i noen land er det tilbakegang, og det er viktig å være på vakt mot det, og å støtte land som opplever tilbakegang eller der tilbakegang truer.

Tekst: Berit Austveg, leder for Sex og Politikks abort-utvalg.