Trygt rom

Trygt rom

Her får du vite hva som menes med trygt rom i seksualitetsundervisningen. Før du går løs på oppgavene er det lurt å se på informasjonsvideoen.

Informasjonsvideo:

I denne videoen snakker seniorrådgiver i team for seksualitetsundervisning i Sex og Politikk, Betina Langen, om hvordan skape trygge rom for undervisningen.

Her er noen oppgaver du kan bryne deg på

Svar på disse spørsmålene, enten for deg selv eller sammen med dine kollegaer.

INDIVIDUELT

  1. Personlig trygghetssjekk: 
    • Hva gjør deg selv trygg i en undervisningssituasjon? 
    • Har du noen erfaringer med at du selv har følt deg utrygg i undervisningen, enten som elev eller lærer? 
    • Hvordan kan disse erfaringene påvirkes av egen undervisningspraksis? 
  2. Språkanalyse: 
    • Skriv ned tre eksempler på hvordan du har snakket om temaer som kjønn, seksualitet eller relasjoner i undervisningen. 
    • Vurder om språket du har brukt kan ha skapt en følelse av trygghet eller utrygghet for enkelte elever. 
    • Hvordan tenker du at du kan justere språket ditt? 

SAMARBEID

  1. Caseoppgaver:
    • «Språkbruk i klasserommet»
      Scenario: Du har en seksualitetsundervisningstime på 9. trinn. Under en diskusjon om kjønnsidentitet roper en elev ut: «Men herregud, det finnes bare to kjønn!» Flere i klassen ler, men noen blir tydelig ukomfortable.
      • Hvordan håndterer du situasjonen umiddelbart
      • Hvordan kan du bruke dette som en læringsmulighet uten å henge ut eleven?
      • Hva kan du gjøre for å forebygge lignende situasjoner i fremtiden?
    • «Eleven som ikke vil delta»
      Scenario: En av elevene i klassen din nektar å delta i seksualitetsundervisningen. Hen sier at temaet strider mot deres personlige eller religiøse overbevisning.
      • Hvordan vil du møte denne eleven?
      • Skal eleven få fritak fra undervisningen? Hvorfor/hvorfor ikke?
        Se gjerne leksjonen «Fritak fra seksualitetsundervisningen» med Christian Lomsdalen.
      • Hvordan kan du skape en undervisningssituasjon der alle føler seg inkludert, også de som har sterke motforestillinger mot temaet.
    • «Brudd på sosial avtale»
      Scenario: I begynnelsen av timen laget du og klassen en sosial avtale der dere ble enige om at alle skal møte hverandre med respekt, ingen spørsmål er dumme, og ingen skal le av andres innspill. Midt i en diskusjon om kjønn og kjønnsidentitet, stiller en elev et personlig spørsmål, hvorpå en annen elev ler høyt og sier: «Herregud, hvorfor lurer du på det?». Flere i klassen ler litt, og eleven som stilte spørsmålet rødmer og blir stille.
      • Hvordan ville du forholdt deg til det som skjer der og da?
      • Hva kan du gjøre for å unngå at dette skjer igjen?
      • Hvordan ville du jobbet med dette langsiktig i klassen din?
      • Er det noe som kunne vært gjort annerledes med den sosiale avtalen?
    • «Når elevene utfordrer deg»
      Scenario: Under en time om samtykke og grenser sier en elev i klassen din: «Hvis man drikker på fest kan man skylde seg selv hvis man blir voldtatt!» Flere elever nikker, og du merker at stemningen i klassen blir rar. Noen elever blir stille og trekker seg tilbake, mens andre ser ut til å være enige i utsagnet.
      • Hvordan kan du svare på en måte som gjør at du unngår at den sa dette høyt føler seg angrepet, samtidig som du ivaretar potensielt sårbare elever i klasserommet ditt?
      • Hvordan kan du jobbe med slike holdninger over tid i klasserommet?
      • Har du noen forslag til hvordan du kan se på denne situasjonen som en læringsmulighet for hele klassen?
  2. Trygt rom – beste praksis
    Del erfaringer
    • Hvilke strategier har dere brukt for å skape trygge rom i undervisningen – på sensitive temaer eller andre vanskelige samtaler? 
    • Hva fungerte godt? Hva lærte dere av det som var vanskelig?


PRAKTISK

  1. Omformulering av problematisk utsagn:
    • Utsagn: «De homofile sliter ofte med å bli akseptert.»
    • Utsagn: «Gutter liker sex mer enn jenter.»
    • Utsagn: «Vi skal snakke om prevensjon for jenter.»
    • Utsagn: «Heterofile forhold er mer stabile enn skeive forhold.»
      Oppgave: Omformuler setningene slik at du bruker et mer inkluderende språk.
  2. Anonyme spørsmål – hvordan svarer du?
    • Skriv anonyme spørsmål om kjønn og seksualitet på lapper. Dette bør være spørsmål som dere ser for dere at deres elevgruppe kan stille/lure på.
    • Hver deltaker trekker et anonymt spørsmål (f.eks. «Hvordan vet jeg om jeg er skeiv?» eller «Er det normalt å onanere?»)
    • Forsøk å formulere svar som er trygge og inkluderende, og som ivaretar den som stiller spørsmålet.
  3. Bruk Sex og Politikk sine introduksjonsøvelser her, og lag felles sosiale avtaler med elevene.

REFLEKSJON

  • Etter å ha sett filmen og gjort én eller flere oppgaver:  
    • Hva har du blitt mer bevisst på?  
    • Hva vil du endre eller utforske videre i din egen undervisningspraksis?  
    • Hvilke konkrete steg kan du ta allerede denne uka/måneden for å sikre din elevgruppe helthetlig seksualitetsundervisning?