«Kvinnelig kjønnslemlestelse påvirker kvinner og jenter også på lang sikt. Ikke bare dem, men også familiene deres.»

Det uttalte Ougbad (Mimi) Omar fra Somaliland Family Health Association (SOFHA) under et seminar om kvinnelig kjønnslemlestelse og omskjæring på Stortinget, i regi av Stortingets SRHR-nettverk og Sex og Politikk.

• LES MER: Stortingets SRHR-nettverk

På verdensbasis anslås det at 230 millioner jenter og kvinner har blitt utsatt for en form for kjønnslemlestelse. Kvinnelig kjønnslemlestelse innebærer delvis eller fullstendig fjerning av ytre kvinnelige kjønnsorganer eller annen skade på kvinnelige kjønnsorganer av ikke-medisinske årsaker. Hvert år står mer enn tre millioner unge jenter i fare for å bli omskåret.

Kvinnelig kjønnslemlestelse har store konsekvenser for de utsatte – både fysisk og psykisk. Statssekretær Bjørg Sandkjær i Utenriksdepartementet påpekte at praksisen er et brudd på menneskerettighetene. Hun utdypet:

«Kvinnelig kjønnslemlestelse tar fra jenter og kvinner kroppslig autonomi. Vi vet også at de fysiske, emosjonelle og psykologiske konsekvensene er ødeleggende, inkludert komplikasjoner under fødsel, langsiktige reproduktive helseproblemer, så vel som dype traumer.»

Stortingsrepresentant for FrP, Silje Hjemdal, sitter i Stortingets SRHR-nettverk, og innledet seminaret med å understreke viktigheten av seminaret som en mulighet til å lære fra hverandre.

Erfaringer fra Somaliland

Somaliland er et av landene hvor praksisen er utbredt. Arbeidet med avskaffelse av kvinnelig kjønnslemlestelse er en viktig del av SOFHAs virksomhet. De gir også helsehjelp til allerede utsatte kvinner og jenter. Ougbad (Mimi)Omar forteller at arbeidet fører frem:

«Vi har sett en stor endring i Somaliland. Tidligere var de mest alvorlige typene kjønnslemlestelse svært vanlige. Men gjennom arbeidet vi og andre organisasjoner har gjort, har bevisstheten rundt helserisiko og komplikasjoner økt.»

Omar trekker frem overgangen fra en medikalisert oppfatning av praksisen til en rettighetsbasert tilnærming som viktig. Det kan du høre mer om i videoen nedenfor, hvor administrerende direktør i SOFHA, Amal Ahmed, forteller mer om deres arbeid mot avskaffelse av kvinnelig kjønnslemlestelse.

Sammensatte årsaker

Årsakene til praksisen er mange og sammensatte. Dette gjør også at arbeidet med forebygging og avskaffelse er krevende.

Professor Nafisa Bedri ved Ahfad University for Women i Sudan forsker blant annet på kjønnsbasert vold og kvinnelig kjønnslemlestelse. Hun fortalte om årsaker og pådrivere til praksisen.

Blant dem er sosiale normer. Disse påvirkes av mange faktorer, blant andre oppfatninger om at praksisen er religiøst påkrevet eller at den har helsemessige fordeler, at prosedyren gir inntekt til de som utfører den, krig og konflikt, og identitet.

Veien fremover

Bedri trakk frem at bruk av flere tilnærminger som er kulturelt akseptable og involverer en rekke aktører er effektivt når det kommer til måter å oppnå positiv endring på. Ifølge henne er det viktig at tiltak er kontekstspesifikke og inkluderer flere sektorer. Erfaringsutveksling er også viktig.

Samarbeid og kollektiv handling ble trukket fram av flere som sentralt i avskaffelsesarbeidet.

«Selv om årsakene til kjønnslemlestelse er dypt forankret, er de ikke hugget i stein. Oppfatninger og preferanser kan endres», sa statssekretær Bjørg Sandkjær i tråd med dette.

Positive normendringer kan også komme fra noen av de yngste medlemmene i samfunnet. Hanne Lotte Moen fra Redd Barna understrekte viktigheten av at også barn inkluderes i arbeidet mot kvinnelig omskjæring. Hun delte dette sitatet fra Ali på tretten år fra en landsby i Somalia, som har deltatt i Redd Barnas barneklubb:

«Det å jobbe sammen er den beste måten å få oppmerksomhet på. Vi diskuterer disse spørsmålene i barneklubben, og jeg har fortalt mine foreldre at de ikke bør omskjære søstrene mine. De er nå enige i at kvinnelig kjønnslemlestelse ikke bør skje.»

Moen tok del i panelsamtalen som etterfulgte talene holdt av Sandkjær, Omar og Bedri. Forsker ved NKVTS, R. Elise Johansen og Joar Svanemyr fra FOKUS satt også i panelet.

Noe som var gjengående blant deltakerne på seminaret det Sandkjær uttrykte i dette sitatet:

«Veien videre kan være lang og utfordrende, men positive endringer er mulig.»

Hun avsluttet sin del med å understreke at målet om en verden der ingen jenter eller kvinner blir utsatt for kjønnslemlestelse kan være mulig med gode samarbeid, besluttsomhet og de riktige ressursene.

Leder for Stortingets SRHR-nettverk, Åse Kristin Ask Bakke (Ap), avsluttet seminaret. Hun takket deltakerne og tilhørerne for deltakelsen, og påpekte at det er viktig at kampen for å avskaffe kvinnelig kjønnslemlestelse holder frem.