Samtalen tok utgangspunkt i forfatter Kristine Sommerset Bjartnes’ bok Kvinnehelse i krisetid: Pandemiens konsekvenser i Norge og verden, som ble utgitt rett etter pandemien.

I Kvinnehelse i krisetid gir Bjartnes en innføring i seksuelle rettigheter – hva det er og hvordan det praktiseres ulike steder i verden. Ved å bruke koronapandemien som forstørrelsesglass, viser hun at den synliggjør både et tilbakeslag for helserettigheter for kvinner og konsekvensene av lengre tid med nedprioritering av kvinners seksuelle rettigheter.

Én av tre kvinner har vært utsatt for seksuell vold minst én gang i løpet av livet. Det er også kjent at LHBT-personer i større grad utsettes for seksuell og kjønnsbasert vold. I boken argumenterer Bjartnes for viktigheten av å styrke seksuelle rettigheter for å få slutt på den brutale volden mange kvinner og skeive mennesker opplever.

De overordnede spørsmålene i arrangementet var: Hvordan kan forskning belyse denne pandemien og føre den ut av skyggene? Og hvordan kan akademia bidra til forbedrede seksuelle rettigheter globalt?

Gjestene ble ønsket velkomne av Sex og Politikks Ibrahim Mursal, før Bjartnes introduserte samtalen. I panelet satt også rådgiver hos Norsk senter for menneskerettigheter og tidligere leder av Skeiv Verden Bassel Hatoum, Christiane Teigstad fra STKs programutvalg og Ine Lind Skyrud fra SNU.

Henriette Johnstone ved SAIH modererte samtalen.

Et av spørsmålene Johnstone stilte panelet, var relatert til anti-genderbevegelsen:
Bør utgangspunktet for ny forskning på seksuelle rettigheter ta utgangspunkt i anti-gendernarrativet og deretter gi motargumenter? Eller snarere være basert på tiltak for å realisere god seksuell helse, omfavne begjær og seksuelt mangfold, for slik å skape en motkraft som ikke er definert av anti-genderretorikk?

«Jeg tror begge deler er nødvendig. Jeg ser en tendens til at anti-genderbevegelsen ikke tas på alvor, og da gjør vi dem en tjeneste. Men det er også viktig at de ikke får bestemme hvordan feltet utvikler seg», svarte Bassel Hatoum blant annet.

På spørsmål om hvorfor seminarer som dette er viktig, svarte Bjartnes slik:

«Seminarer som dette er viktig fordi vi trenger å spre kunnskap og informasjon om seksuell og reproduktiv helse og rettigheter generelt, men særlig hvordan tilgang til slike helsetjenester minsker i krisetid og rettighetene trues. Det å samarbeide med studenter er viktig fordi arbeidet de gjør kan bidra til å belyse viktige temaer, og de er våre fremste aktivister.»

Emma Janse og Soraya Hammouchi er begge studenter ved STK. De var til stede under seminaret, og opplevde at samtalen ga dem ny motivasjon.

«Jeg har aldri tenkt over måten pandemien påvirket dette på. Jeg ble sjokkert av noen av tallene som ble presentert, og fikk ny motivasjon», sa Hammouchi.

Janse bet seg særlig merke i én ting Bjartnes sa:

«For å ikke miste rettigheter, må man vite hvilke rettigheter man har.»