Den nye loven åpner for å dømme menn som har sex med menn til døden. Angrepene på ytringsfriheten og organisasjonsfriheten er kanskje enda mer dramatiske. Loven forbyr organisasjoner og enkeltmennesker å arbeide for skeive rettigheter, og truer med straffer på inntil 20 års fengsel.

Dette skjer i en situasjon der Ugandas president kjemper for ikke å miste jobben. President Museveni kom til makta ved et militærkupp i 1986, og har siden da styrt med varierende grad av hård hånd. Han har nå helt klart mistet folkets støtte, og han ville ha tapt siste valg om det hadde vært gjennomført på rettferdig vis. Hans reaksjon på negative meningsmålinger var at han, to måneder før sist valg, arresterte motkandidaten Bob Wine.

Wines ungdomsparti gikk ut i gatene og protesterte, og i løpet av to døgn ble 54 av dem skutt og drept av politi og sikkerhetsstyrker. Daglig leder i Sex og Politikk, som til daglig jobber med seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, Tor-Hugne Olsen reagerer sterkt på presidents godkjennelse av loven.

«For oss i Norge er det utenkelige at for eksempel Jonas Gahr Støre ville ha sørget for å arrestere Erna Solberg to måneder før valget, og i hvert fall ikke skyte og drepe 54 av Unge Høyre sine medlemmer. Likevel har Norge fortsatt å støtte Uganda, og når regimet nå ytterligere skjerper lovene mot frie ytringer og sivilt samfunn, så burde dette være dråpen,» mener Olsen.

«Lovene er først og fremst et angrep på landets skeive og rapportene om økende angrep, også fra enkeltindivider som føler at de har fått en marsjordre fra myndighetene er forferdelige. Oppskriften er velkjent: Det er minoritetene som tas når valg skal vinnes. Og beskjeden er klar, det som skjer med minoritetene kan også skje med motstanderne av regimet,» forklarer Olsen.

Norge sa i fra til Robert Mugabe og Zimbabwe

Dette er ikke første gang dette skjer. Når tidligere president Robert Mugabe i Zimbabwe mistet populariteten startet han en tilsvarende kampanje mot menneskerettigheter og demokrati, under dekke av å angripe uønskede minoriteter som skeive og hvite zimbabwere. Den gang var Norge tydelig i sin reaksjon.

Siden Mugabe ble sparket som president i 2017, har man ikke hatt en klar anti-rettighetsleder på samme måte som Mugabe var. Nå kan det altså se ut som om president Museveni trer inn i dette tomrommet.

«Skal Norge være mindre strenge med President Museveni, siden han er en tradisjonelt vest-vennlig leder, enn med Mugabe, som var en klar anti-vestlig og anti-demokratisk retoriker i sine siste år?» spør Olsen, med tydelig adresse til norske myndigheter. Han forsetter:

«Da tilsvarende lov ble foreslått i Uganda for ti år siden, reagerte Norge sterkt, og i 2014 truet regjeringen med å holde tilbake bistand. Man kan undre seg hvorfor Norges reaksjoner den siste måneden har vært så mye mildere enn de var den gangen, til tross for at det som skjer nå er verre enn da.

Lovforslag som lignet det som kom i Uganda lå også klare i parlamentene i Etiopia og Zambia den gangen. Etter reaksjonene i Uganda «forsvant» disse forslagene,» uttaler Olsen.

«Det er viktig at Norge reagerer sterkt» 

Lederen i Sex og Politikk mener at siden den gang har motkreftene mot menneskerettigheter jobbet hardt, og særlig ser man en trend der angrepene på seksuelle og kjønnsminoriteter er koordinert i angrep ledet fra reaksjonære kirkesamfunn i USA og Russland. Disse legger store ressurser bak angrepene på seksuelle rettigheter, og spesielt på kjønnsmangfold. Der er derfor viktig at Norge reagerer sterkt, mener Olsen.

«De fleste land i Afrika har regjeringer som er valgt av sitt folk, som i hovedsak jobber for utvikling og rettigheter, inkludert også seksuelle rettigheter. La skattepengene våre gå til disse og ikke til Uganda som over tid har vist at pengene går til å holde en sterk mann ved makta, ikke til å drive utvikling,» oppfordrer Olsen.

Han mener at i disse landene har vi og sterke organisasjoner som driver kampen for skeives rettigheter framover.

«Samtidig har vi reaksjonære organisasjoner, særlig i religiøse samfunn, som med støtte fra konservative krefter i USA og Russland, ønsker å kopiere det som skjer i Uganda. Begge disse gruppene følger nøye med på reaksjonene på det som har skjedd i Uganda. Norges reaksjon er med på å forme det som vil skje framover i nabolandene, særlig de landene hvor vi nyter stor respekt,» uttaler Olsen.

«Norge må stille seg fremst i kampen for menneskerettigheter, også de kontroversielle som kampen for skeives rettigheter. Denne kampen må inkludere sterk fordømmelse av det som skjer i Uganda, og klar beskjed om at det vil få konsekvenser for den form samarbeidet framover vil ha,» avslutter Tor-Hugne Olsen, daglig leder i foreningen Sex og Politikk.