Den originale teksten er skrevet av UNFPAs Babatunde Osotimehin og UN Womens Phumzile Mlambo-Ngcuka og kan leses her. Dette er en forkortet versjon oversatt av Sex og Politikk:

Ved den internasjonale konferansen om befolkning og utvikling (ICPD) I Kairo i 1994 klarte kvinneorganisasjoner å overbevise myndigheter om at kvinner var nøkkelen til å begrense befolkningsveksten man da stod ovenfor. De klarte også å få de 179 landene som var til stede å innse at man ikke skulle sette inn innsatsen på befolkningskontroll, men heller gi kvinner makt til å selv bestemme over egen reproduksjon. De klarte dette takket være et fokus på at investering i kvinners helse og utdanning ville føre til økonomisk utvikling.

Og de hadde rett. I løpet av de 20 årene som har gått siden konferansen i Kairo har fertilitetsrate generelt gått ned hvor kvinners rettigheter og muligheter har bedret seg. Rapporten ICPD Beyond 2014 Global Report forteller at høye fertilitetsrater (4 eller flere barn per kvinne) kun er tilfelle i 45 av verdens fattigste land, en nedgang fra 81 land i perioden 1990-1995. Denne nye oversikten viser at fremgang er oppnådd, men også at vi har mye igjen.

Den ovennevnte rapporten forteller også at seksuelle og reproduktive helsetjenester er forbedret i de fleste deler av verden. Færre kvinner dør under fødsel og flere kvinner har tilgang til utdanning og arbeid. Mye av dette er oppnådd gjennom arbeid utført av myndigheter og deres partnere, inkludert FN og sivilsamfunnsorganisasjoner.

Men dersom så mye fremgang er oppnådd, hvorfor er det fremdeles slik at kvinner ikke får realisert sitt fulle potensiale? Likestilling er nøkkelen. Det er ingen land i verden hvor kvinner er økonomisk og politisk likestilt menn. I de siste to tiår har religiøse og politiske krefter vokst seg større, både mellom og innen land – og innenfor ideologiske ulikheter er ofte jenters og kvinners autonomi og menneskerettigheter en drakamp. Ifølge rapporten, rapporterer én av tre kvinner verden over å ha vært utsatt for fysisk og/eller seksuelle overgrep. I en FN-studie fra 2013 innrømmet nesten ¼ av de mennene som deltok i undersøkelsen å ha voldtatt en jente eller kvinne.

Som ICPD-rapporten tydeliggjør er et lands utviklingspotensiale på mange måter direkte forbundet med mulighetene landet kan tilby sine fattigste og mest marginaliserte innbyggere, særlig da jenter og kvinner. Land som ikke øker innsats for likestilling har mindre mulighet til å oppnå utvikling.

Utfordringen for de neste 20 år er klar: Nasjoner som har forpliktet seg til økonomisk vekst må legge til side utdaterte og kulturelle fordommer angående kvinners rolle og fokusere på likestilling i både lov og skikk.