FN vil ha økt innsats for likestilling og kvinners rettigheter

FN vil ha økt innsats for likestilling og kvinners rettigheter

Bærekraftig utvikling forutsetter likestilling og menneskerettigheter

Etter to uker med intense forhandlinger ble den 58. kvinnekommisjonen avsluttet tidlig lørdag morgen med en sterk oppfordring om å prioritere likestilling og kvinners menneskerettigheter for å oppnå bærekraftig utvikling.

Kommisjonen, som fant sted i FNs hovedkontor i New York, adresserte oppnåelser og utfordringer FNs tusenårsmål har hatt og står ovenfor når det gjelder å forbedre livene til jenter og kvinner i utviklingsland. Selv om tusenårsmålene har bidratt til redusert fattigdom på noen områder, er målene som vi er lengst unna å oppnå de som fokuserer på jenter og kvinner – spesielt mål om å oppnå likestilling og forbedret mødrehelse. Kommisjonens sluttdokument vil hjelpe til med å forme det neste globale rammeverk for utvikling når tusenårsmålene går ut neste år.

Kommisjonen ønsket særlig et enkeltstående mål på likestilling, som Sex og Politikk er veldig glad for.

International Planned Parenthood Federation (IPPF) kommenterte også dette ønsket da sluttdokumentet ble presentert: «Et enkeltstående mål på likestilling signaliserer at likestilling og kvinners rettigheter er viktig, både i seg selv, men også som en del av myndigheters investering.»

Kommisjonen slår også fast at post-2015 agendaen må inkludere kjønnsspesifikke mål i flere utviklingsmål og -strategier, særlig de som er relatert til utdanning, helse, økonomisk rettferdighet og miljø. Kommisjonen slår også fast at myndigheter må adressere diskriminerende sosiale normer og praksiser som fostrer ulikhet mellom kjønn, inkludert tidlig og tvangsekteskap og andre former for vold mot kvinner og jenter, og myndigheter må styrke mekanismer for å sørge for at kvinners menneskerettigheter blir etterlevd.

Sluttdokumentet støtter handlingsprogrammet fra Kairo (1994) og handlingsplanen fra Beijing (1995), som begge oppfordret til investering i omfattende seksuell og reproduktiv helsetjenester av god kvalitet, inkludert nødprevensjon, informasjon og utdanning, trygge aborter hvor lovgivning tillater det, og forebygging og behandling av seksuelt overførbare infeksjoner, inkludert hiv. Videre inkluderer sluttdokumentet en oppfordring om å anerkjenne kvinners menneskerettigheter når det gjelder å fritt bestemme over anliggende relatert til deres seksualitet, fri for tvang, diskriminering og vold.

Medlemslandene anerkjente at fremgang for oppnåelsen av tusenårsmålene – som inkluderer utrydding av fattigdom og utvidelse av tilgang til helsetjenester som for eksempel reproduktiv helse – har gått sakte på grunn av en vedvarende maktubalanse mellom menn og kvinner. Dette gjelder særlig diskriminerende lovgivning, sosiale normer og kjønnsstereotypier.

Myndigheter uttrykte bekymring over at flere kritiske tema relatert til likestilling ikke ble godt nok adressert av tusenårsmålene, blant annet vold mot jenter og kvinner, skadelige praksiser som tidlig og tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, kvinners og unges seksuelle og reproduktive helse og rettigheter, ubetalt arbeid særlig for jenter og kvinner, gapet i lønn mellom kjønn, lik tilgang for kvinner til å eie ressurser, inkludert jord, kvinners arverettigheter og kvinners fulle deltakelse i beslutningsprosesser på alle nivå.

Kommisjonen etterlyste tiltak for å sikre universell tilgang til grunnskole, særlig for jenter og sårbare unge, i tillegg til tiltak for å styrke kvinners mulighet til å delta i formell og uformell arbeidssektor. I tillegg etterlyses tiltak for at kvinners rettigheter og helse prioriteres i post-2015 prosessen.

Organisasjoner som jobber for kvinners helse og rettigheter er fornøyde med myndigheter som støttet retten alle individer har til å leve et liv fritt for vold, diskriminering og som mener at barrierer som hindrer tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester, særlig for jenter, må bekjempes. Likevel er det synd å se at en liten gruppe konservative myndigheter, inspirert av Vatikanet som har status som observatør i FN, holdt igjen forhandlingene ved å protestere mot konsept som kjønn og kvinners menneskerettigheter.

For mer informasjon og lenke til sluttdokumentet, se her.