Et opphold i en flyktningleir kan i mange tilfeller vare i opptil 20 år. En periode lang nok til at en kvinne har blitt gravid, fått et barn og at barnet har blitt ungdom og kanskje selv er gravid.

Under covid-19 pandemien så vi en økning av kjønnsbasert vold, uplanlagte graviditeter og mangel på tilgang til prevensjonsmidler og trygge aborttjenester. IPPF sin erfaring er at mennesker i kriser/katastrofer i enda større grad enn under fredelige forhold ønsker og trenger tilgang på både svangerskaps- og fødselstjenester, samt prevensjonsmidler og trygg abort.
I dag står vi ovenfor nye utfordringer. I 2021 måtte rundt 25 millioner mennesker forlate hjemmene sine på grunn av klimarelaterte problemer. Klimaendringene vil føre til og har allerede ført til dårligere fysisk og mental helse for mange, økonomisk ulikhet, konflikter, og humanitære katastrofer. Klimakrisen vil ramme mennesker hardt, og vi vet at kriser fører til at sårbare grupper blir enda mer sårbare. Mange opplever at sosiale og formelle strukturer som kan ha gitt en viss beskyttelse og trygghet bryter sammen, fattigdom forverres og det er en økt risiko for overgrep og sykdom. Trygg tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester og trygge rom er derfor en hovedutfordring i humanitært arbeid.

Det er lokale og nasjonale aktører som er ryggmargen for å forebygge og respondere raskt på kriser. De er til stede både før, under og etter en krise og har god forståelse for den regionale konteksten.

Vi har invitert Santos Simione, leder i vår søskenorganisasjon AMODEFA i Mosambik, til Norge. Mosambik er et land rammet av både interne konflikter og økende press fra naturkatastrofer.
Humanitært arbeid er en viktig del av Norges utenriks- og utviklingspolitikk Regjeringen utarbeider en ny norsk humanitær strategi. Sex og Politikk har i høringsprosessen vært tydelige på at et søkelys på seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) er essensielt også i humanitære kriser.