Arendalsuka 2022: Utdanning i krise og konflikt
I dag er verden vitne til en økning i kriser og konflikt, og barn og unge er ofte de som betaler den høyeste prisen. Til høsten skal verdens ledere samles i FN til generalforsamling og til et eget høynivåmøte om utdanning. Hvilken rolle kan Norge ta internasjonalt?
I dag er verden vitne til en økning i kriser og konflikt. De siste årene har COVID-19 pandemien bidratt til å øke og forverre kriser samt eskalere ulikhet. Barn og unge er ofte de som betaler den høyeste prisen for krig, konflikt og naturkatastrofer på tross av at myndigheter er forpliktet til å oppfylle retten til utdanning. Kriser er mer langvarige og antallet mennesker som lever i land rammet av krise og konflikt øker drastisk. I 2021 nådde antallet mennesker på flukt et rekordhøyt 82.4 millioner.
I 2020 var kun halvparten, 52 prosent av flyktningbarn og unge i skolen, 31 prosent gikk videre til ungdomskolen og kun knappe 5 prosent til høyere utdanning. Utdanning er under angrep. Mellom 2015 og 2019 ble det rapportert om mer enn 11.000 angrep på skoler, universiteter, studenter og undervisningspersonell i minst 93 land. Disse trendene har en betydelig påvirkning på tilgang til kvalitetsutdanning i katastrofesituasjoner og langvarige kriser. Tallene er sannsynligvis enda høyere grunnet mangel på nøyaktig data.
På tross av store behov for å sikre retten til utdanning er dette kraftig underfinansiert i kriserammede land. Det anslås at mindre enn 2.5 % humanitær finansiering rettes mot utdanning. Det er også en utfordring av store deler av midlene går til «høyprofilerte» kriser som får mye medieoppmerksomhet, mens glemte kriser forblir underfinansiert år etter år.
Til høsten skal verdens ledere samles i FN til generalforsamling og til et eget høynivåmøte om utdanning. Utdanning i krise og konflikt er en viktig del av Norges globale satsning på utdanning. Norge har bidratt med betydelige midler både gjennom humanitære og langsiktige bidrag. Hvilken rolle kan Norge ta internasjonalt? Hva mener de ulike partiene om økt innsats og finansiering for utdanning i krise og konflikt fremover? Hva kan gjøres på hjemmebane i lys av bistandsbudsjett og politiske prioriteringer? Hvordan kan man sikre en bedre kobling mellom nødhjelp og humanitær innsats og langsiktig utdanningsfinansiering for å bygge systemer?
Panel:
- Bjørg Sandkjær, statssekretær fra Utenriksdepartementet (Senterpartiet)
- Ingjerd Schou, Stortingsrepresentant fra Høyre og medlem i Utenriks- og forsvarskomiteen
- Audun Herning, partisekretær I Sosialistisk Venstreparti
- Edvard Kunzendorf, internasjonalt ansvarlig i KrFu
Ordstyrer: Gunvor Knag Fylkesnes, leder av politikk og kommunikasjon i Redd Barna
Arrangører:
- Redd Barna
- Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH)
- Sex og Politikk