Årets Ottesen – en hederspris
Hun var kjent som Ottar, var prestedatter fra Rogaland, men det hun brukte livet til å misjonere om var seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.
«Jeg drømmer om den dagen når alle barn som fødes er velkomne, når menn og kvinner er likestilte og seksualitet er et uttrykk for intimitet, ømhet og nytelse.»
Elise «Ottar» Ottesen-Jensen
Født og oppvokst i det norske bibelbeltet opponerte Elise «Ottar» Ottesen-Jensen allerede som ung kvinne mot både presteskap og patriarkatet, samt udemokratiske, trangsynte og forutinntatte holdninger i samfunnet.
Ottar, som hun ofte ble kalt, var en kvinne langt forut sin tid, samtidig som organisasjonene som hun var med å grunnlegge har utviklet seg i takt med tiden, og de fortsetter å bane vei for seksuelle og reproduktive helse og rettigheter.
Organisasjoner som RFSU og IPPF, sistnevnte er Sex og Politikks internasjonale paraplyorganisasjon, står i dag på barrikadene for retten til trygg abort, tilgang til prevensjon, samt at de er tydelige allierte i kampen for et bredt kjønns- og seksualitetsmangfold.
Artikkelen fortsetter etter videoen.
Kampen fortsetter
I år er det 50 år siden Elise Ottesen-Jensen gikk bort, men kampen for seksuelle og reproduktive rettigheter fortsetter.
Denne kampen trenger nye hærførere og forkjempere, og i den anledning ser vi i Sex og Politikk etter Årets Ottesen, en person eller organisasjon som i dagens Norge har valgt å heise flagget for et sexpositivt, inkluderende og normkritisk samfunn.
Vi har derfor spurt oss selv: «Hvem har vært landets mest sexpositive person eller organisasjon det siste året?»
Hvem har virkelig stått på for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, hvem har gått i bresjen der andre har nølt, hvem har turt å vise ansikt når andre har gjemt seg bort, hvem har ropt ut når andre ikke har hatt en stemme, hvem har gått i tog for de som ikke har kunnet gå selv?
Kanskje er det slik at de som jobber mest iherdig akkurat nå ikke er de som vi ser i de store overskriftene eller fremme i rampelyset?
Sex og Politikk er en medlemsorganisasjon, og tidligere i år spurte vi våre medlemmer om forslag til landets mest sexpositive person eller organisasjon. I ettertid har sekretariatet vurdert forslagene, og ut fra disse utnevner vi for første gang Årets Ottesen den 22. juni i år.
Mer enn fagre ord og et diplom på veggen
For oss i Sex og Politikk er Ottar på mange måter grunnen til at vi finnes, og muligheten til at vi kan gjøre den jobben vi gjør i dag. Derfor vil vi at Årets Ottesen skal være noe mer enn fagre ord og et diplom på veggen.
Kampen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter er en kamp vi på kjempe sammen. Årets Ottesen er derfor også en invitasjon til både nasjonalt og internasjonalt samarbeid, selvsagt tilpasset årets vinner og våre felles mål.
Elise «Ottar» Ottesen-Jensen ble født 2. januar 1886 i Høyland (i dag Sandnes kommune) i Rogaland, som den 17. av 18 søsken. Ottar var en norsk-svensk seksualopplyser som ble kjent for sitt arbeid for familieplanlegging og kvinner rett til å forstå og styre over sin egen kropp og seksualitet, samt grunnlegger og leder i både Riksförbundet för sexuell upplysning (RFSU) og International Planned Parenthood Federation (IPPF).
Hun vokste opp i Norge og flyttet til Sverige etter første verdenskrig. I unge år arbeidet hun som journalist. I Sverige ble hun kjent som grunnlegger og mangeårig leder for Riksförbundet för sexuell upplysning (RFSU), deres tidsskrift Ottar er oppkalt etter henne. Hun var medgrunnlegger, og fra 1959 til 1965 president i International Planned Parenthood Federation (IPPF).
Organisasjonene hun grunnla og ledet arbeider i dag for abortrettigheter, familieplanlegging og kjønns- og seksualitetsmangfold, og ser på seksuelle rettigheter som en menneskerett.
Hun fikk stor betydning i arbeidet for seksualopplysning både i Sverige, Norge og internasjonalt.
Bildet øverst i teksten er av Elise Ottesen-Jensen tatt i 1910, samme året norske kvinner fikk stemmerett ved kommunevalg. Da var prestedatteren fra sørvestlandet allerede aktiv i den norske arbeiderbevegelsen.
Elise døde 4. september 1973. Denne datoen blir for øvrig også markert som Verdensdagen for seksuell helse.